Søndre Nordstrand er den bydelen i Oslo som har høyest arbeidsledighet. Dette er frustrerende for mange unge. Håpet om å få arbeid er svakt. Har man ikke jobb, har man heller ikke håp om å kjøpe eller leie eget husvære. Det er dårlige framtidsutsikter når man senere vil stifte familie. Mange familier på Holmlia sliter allerede økonomisk og ungdommer kan lett komme inn i en ond spiral med dårlig økonomi, trangboddhet, arbeidsledighet, frustrasjon og hos enkelte aggresjon.
Arbeidets betydning
Ungdom trenger en meningsfull tilværelse, både som lærlinger og som fast ansatt. De trenger veiledning, mestring, yrkesstolthet og gode rollemodeller på arbeidsplasser. Å være i fast og regulert arbeid vil for de fleste unge oppleves som et mer sosialt stabilt og økonomisk trygt alternativ til gjengkriminalitet. Spesielt for dem som dropper ut av skolen. Det er en myte at alle typer arbeid i vårt moderne, teknologiske samfunn krever lang og dels teoretisk utdanning. Riktignok var det flere arbeidsplasser for unge ufaglærte for noen tiår siden. Arbeid på båter. brygga, budtjenester, sjøfart, mer mekanisk arbeid, barnepass og hushjelp osv. Noe av dette finnes fortsatt. Sykkelbud kan få en renessanse i Oslo. Rydding av søppel, gartnerarbeid, renhold, assistentarbeid knyttet til helse og omsorg er evige behov og slikt arbeid læres best gjennom egen praksis og erfaren veiledning.
Foreldre og nærmiljø
Vi trenger foreldre, synlige naboer, natteravner, ungdomsledere og politi som til sammen har formell og uformell, omsorgsfull kontroll med de unge. Vi trenger væresteder som favner dem: Kveldsåpne skolelokaler, Ungdomsklubben og sportsklubbene må snakke sammen for å trekke til seg de unge for å forhindre rekruttering til kriminelle miljøer.
Egne erfaringer
I 20 år har jeg nesten hver kveld gått tur i nærmiljøet med venner og som natteravn, Jeg har aldri opplevd dette som utrygt. Men i den siste tida har det vært alvorlige skyteepisoder og gjengopprør i lokalmiljøet. Enkelte folk i bydelen har blitt personlig skremt av dette og sier at de er redd for å gå ut. Det er alvorlig. Det meste av volden er oppgjør innenfor og mellom kriminelle gjenger.
Sagt på folkemøtet i mai
Den 14.5.17 ble det arrangert folkemøte på Holmlia bibliotek. Temaet var gjengkriminalitet. Til stede i panelet var byrådsleder Raymond Johansen, en sosialantropolog, en ung Holmlianer, politiet og bydelsdirektøren. Alle i panelet var enige om at det er bedre å forebygge kriminalitet enn å reparere. Bydelsdirektøren sa at vi må ha en målrettet innsats, og at vi må skreddersy tiltak i samarbeid med politiet. Politiet understreket at vi alle har ansvar for å varsle hvis vi er vitne til vold i lokalmiljøet. Politiet beslaglegger våpen fra gjengene og har fokus på bakmenn som rekrutterer unge til gjengkriminalitet. Politiet uttrykte også hvor viktig det er med raske reaksjoner som virker avskrekkende. Byrådslederen nevnte lignende utfordringer fra Groruddalen. der han selv bor. Han la blant annet vekt på politiets forebyggende rolle og understreket betydningen av at barnehage, skole, gratis AKS og tilbud i nærmiljøet utvikler selvrespekt, toleranse overfor andre og evne til å håndtere konflikter uten bruk av vold.
Politiets rolle og politiske utfordringer
I gamle dager i Oslo, før politiet ble sentralisert på Grønland, var det mange lokale politistasjoner. F.eks.Thorvald Meyers gate hvor det var egen politi og brannstasjon. Politikonstablene patruljerte faste kvartaler, og vi unge hadde respekt for dem. Strenge vaktmestere hadde noe av den samme funksjonen, selv om det var en mer uformell kontroll. Tidligere hadde vi egen politipost på Holmlia. Politiet samarbeidet blant annet med vektere og natteravner, visste mer enn nå om ungdomsmiljøene og hadde viktig, formell kontroll med unge i faresonen. Vi trenger igjen et trygt nærpoliti med seriøse arbeids- og lønnsvilkår som kan forebygge og reagere raskt og effektivt mot kriminell atferd.
I en større politisk sammenheng må vi tenke og organisere tiltakene langsiktig, tverrfaglig, tverretatlig og med optimisme. I den økonomiske politikken må både bydelsutvalg, bystyret, storting og regjering koble køen av arbeidsledige ungdom til køen av udekkede behov. Det er umenneskelig, dårlig økonomi og problemskapende når landets viktigste ressurs, menneskelig arbeidskraft ikke brukes.