ANNONSE

18-06-2014

Uholdbare argumenter

Deres fremste ‘argument’ var at sakens aktor, statsadvokat Dorenfeldt, var en høyt 
respektert embetsmann.

Nylig arrangerte Institutt for offentlig rett ved UiO et møte der temaet var «Argumenter i Torgersen-saken». En høyesterettsadvokat, en sorenskriver og en professor i rettsodontologi hadde sagt seg villig til å argumentere for at Fredrik Fasting Torgersen ble drapsdømt med rette i 1958.

Et fullsatt auditorium 14 fikk steiner for brød. De to juristene hadde ingen saklige kommentarer til den massive kritikken som er reist mot den fellende dommen i 1958 og de senere avslagene på gjenopptakelse. Deres fremste «argument» var at sakens aktor, statsadvokat Dorenfeldt, var en høyt respektert embetsmann. Det er uten betydning for om det i dag er grunnlag for å si at bevisene holder for en fellende dom.

Så var det (pensjonert) odontologiprofessor Tore Solheim. I brystet på den drepte var det et bittmerke med seks tydelige merker etter tenner. De sakkyndige påsto i 1958 at det var identitet mellom bittmerket og Torgersens tanngard. I dag mener ingen sakkyndige at bittmerket knytter Torgersen til brystet, da med ett unntak: Solheim. Han hevda at bittmerkebeviset står sterkere i dag enn i 1958, og at det er like sikkert som DNA-bevis. Dette ikke bare mangler faglig grunnlag, men det er i strid med kjent kunnskap.

Solheim trekker uholdbare slutninger fra et generelt datamateriale han har samla inn og regna på. Både regnemåter og slutninger er feil og derfor uten relevans for Torgersen-saken. Det er flere faglige flauser ved Solheims tilnærming. Solheim har valgt ut trekk i tannmerkene som han mener passer med Torgersens tanngard, til tross for klare forskjeller. Samtidig har han valgt å utelate trekk i bittmerket som ikke passer med Torgersens tenner. Det er uholdbart.

Solheim har også oversett resultater fra nyere amerikansk forskning om bevisverdien av bittmerker i hud som bygger på kontrollerte bittforsøk. Bittmerkene er sammenlikna med de bitende tennene og med andre tanngarder. Ganske ofte var det dårligere samsvar mellom bittmerkene og den tanngarden som hadde bitt, enn mellom en annen persons tanngard og bittmerkene. Det er slike resultater som har gjort at ledende amerikanske forskere frarår bruk av bittmerkebevis i straffesaker, jf. en artikkel av Reardon (i Nature 2014). Bittmerker i hud kan i noen tilfelle være bevis for uskyld, men de er ikke pålitelig som bevis for skyld.

Da Høyesterett avslo gjenopptakelse i 2001, var rettens forutsetning at bittmerket fortsatt ga støtte for at Torgersen er skyldig. Når det nå har vist seg at bittmerket, i likhet med to andre tekniske bevis som ble ansett som sikre bevis for Torgersen skyld, ikke har bevisverdi, skulle Riksadvokaten ha begjært gjenopptakelse. Men det har han ikke gjort. Gjentatte anmodninger de siste to årene om at han redegjør for hvilke bevis som i dag gir støtte Torgersens skyld, besvarer han ikke. Heller ikke de tre som forsvarte Riksadvokatens syn på seminaret, svarte. Det var jo derfor de var invitert. Riksadvokaten må begjære saken gjenopptatt, slik at en ny rett med nye dommere og blanke ark kan ta stilling til om bevisene holder.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!