Forsvarlig bemanning – hva er egentlig det?
Jeg tenker med gru på alle de gangene jeg har blitt invitert med i leken og har sagt nei fordi jeg må telle barn. Passe på at alle er der. Eller alle de gangene jeg faktisk har sagt ja og bare vært sånn halvveis med fordi klumpen i magen ikke ville forsvinne: Har jeg kontroll på alle?
Jeg glemmer aldri den gangen jeg desperat spurte etter vikar, hvor jeg fikk beskjed om at det ikke fantes penger. «Har man ikke penger til en ny jakke, kan man ikke kjøpe den, uansett hvor mye man ønsker seg den,» var svaret jeg fikk. Tenk å sammenligne et forsvarlig barnehagetilbud med en jakke….. Og det er ikke bare en gang jeg, i møte med foreldre, har vært nødt til å fortelle at vi dessverre ikke har fått gjennomført planene vi har hatt den dagen. Ikke har vi vært ute heller. Jeg sier ingen ting om at grunnen er sykdom i personalgruppen og ingen penger igjen til vikar. I stedet gir jeg uttrykk for hvor utrolig hyggelig vi har hatt det inne hele dagen. Vi har virkelig kost oss!
Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg og en kollega var ute med 40 barn alene. Det var under pauseavvikling og ikke snakk om lang tid, men plutselig oppdaget vi at to barn var borte. Vi lette og lette, og etter hvert som minuttene gikk, kom panikken. Vi kunne ikke finne dem noe sted! Heldigvis hadde noen snappet opp at de to barna hadde snakket om å gå hjem til en av dem, og ganske riktig. Vi fant dem der til slutt.
Eller den gangen jeg, på medarbeidersamtale, gav uttrykk for min frustrasjon over å aldri ha tid og mulighet til å gjøre jobben slik jeg mente jeg burde. Hvorpå jeg fikk beskjed om å senke kravene mine. Som praksislærer har jeg hatt dyktige og motiverte studenter som etter endt praksisperiode, ikke lenger har ønsket å bli pedagogiske ledere. De mener jobben er for tøff, etter å ha sett meg løpe fra det ene til det andre i den hektiske hverdagen. Mine forsikringer om at dette vil de mestre, hjelper ikke.
Er dette forsvarlig? Nei! Forsvarlighet handler ikke bare om barns sikkerhet. Det handler om det tilbudet barna skal få hver eneste dag. Det handler om personalets mulighet til å oppfylle krav og forventninger. Og det handler om personalets arbeidsvilkår. Endelig snakker barnehagelærerne om hvordan situasjonen virkelig er. Det koster mye, og vi fortjener respekt. Respekten bør vises i form av en vilje til å lytte – og å handle.