Debatt

#Uforsvarlig Historie 71

Tidligvakten tilbyr seg å jobbe til kl. 15.15 og senvakten med det syke barnet blir bedt om å skaffe barnevakt, og komme seg på jobb så fort som mulig. Hun får ikke tak i barnevakt, men lover å være på plass kl. 16.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg jobber på en småbarnsavdeling med 14 små og 4 voksne.
Åpningstiden er fra 07 til 17 og barna kommer tidlig og hentes sent.
Vi føler aldri vi har nok hender og fang, men på dager med sykdom er det ekstra ille.
Denne historien er fra sist fredag, men er ikke enestående.

Jeg kommer på sen mellomvakt kl. 09 og alle barna har kommet. Vi skal gå ut så fort jeg har gått sikkerhetsrunden på uteområdet vårt.

Lydnivået inne er høyt. Vi har to barn som biter mye for tiden, så disse må holdes ekstra øye med. Det er gjerne i litt kaotiske overgangssituasjoner bitingen skjer. PPT har gitt oss beskjed om at disse barna må fotfølges, og ikke slippes av syne. Derfor binder disse barna opp én voksen alene, og de går ut først.

De resterende 12 barna skal nå gjøres klare til å gå ut. Mange har ikke blitt smurt med solkrem på morgenen, selv om foreldrene har fått beskjed om å gjøre det ved levering. To barn har bæsjet i bleia, og fire barn har nylig sluttet med bleie og må hjelpes på do. Yngstemann på avdelingen har virket utilpass en stund, og gråter så fort han ikke har et fang å sitte på.

Senvakten, som skal være på jobb 9.30, ringer 9.25 og forteller at hun må være hjemme med sitt barn, som hadde kastet opp på vei til barnehagen.

Vi kommer oss omsider ut og tiden fram til 12, når barna legges er hektisk og kaotisk. Det ene barnet biter et annet barn i armen, den utilpasse gråter nesten konstant og den planlagte formingsaktiviteten utgår.

Tidlig mellomvakt kjenner seg dårlig, prøver med paracet uten hell og går hjem kl. 14. Det er sykdom på de andre avdelingene, så det er ingen hjelp å hente der. Tidligvakten tilbyr seg å jobbe til kl. 15.15 og senvakten med det syke barnet blir bedt om å skaffe barnevakt, og komme seg på jobb så fort som mulig. Hun får ikke tak i barnevakt, men lover å være på plass kl. 16.

Tidligvakten og jeg skal da gjennomføre et hyggelig måltid, skifte bleier på 10 barn, følge fire barn på do, smøre inn 14 barn med solkrem og komme oss ut til de andre avdelingene i løpet av en time og et kvarter, før tidligvakten går hjem. Samtidig skal to barn fotfølges og den utilpasse vil fortsatt bare bæres eller sitte på fanget. Egentlig skal bord og stoler vaskes, gulv feies og det skal settes inn i oppvaskmaskin, men det må vi bare ta senere.

Svetten renner, barna gråter, en bestemor kommer for å hente og trenger hjelp til å finne det barnet skal ha med seg hjem. Et barn får tak i en solkremtube og klemmer innholdet utover gulvet. Det andre barnet biter. Vi trøster og smører, smører og trøster. Den utilpasse er utmattet av egen gråt og legger seg på gulvet og snufser. Et barn mangler en sandal. Et annet barn har tatt av seg alle klærne. Tre barn bæsjer i den nyskiftede bleia. Et barn tisser på seg. To barn tramper rundt i dammen av tiss på gulvet. Vi kommer oss til slutt ut kl. 15.30 og tidligvakten går omsider hjem.

Senvakten kommer kl. 15.50 og går inn og rydder etter måltidet. Jeg er ute med de 12 barna som ikke er hentet. Bærer på den utilpasse og prøver å følge med på de som kan bite.

Når jeg setter meg i bilen kl. 16.30 gråter jeg. Kjenner meg utslitt, utilstrekkelig, mislykket. To barn ble bitt i dag også, og jeg har ikke gjort noe annet enn å løpe rundt og slukke branner hele dagen.

Kjenner at jeg ikke har gitt noen barn noe mer enn det absolutt nødvendige.
Kjenner at jeg ikke orker mer.
Kjenner at hele dagen har vært #uforsvarlig.

Mer fra: Debatt