Mitt eldste barn gikk i en av Oslos største barnehager. Det var 27 barn på avdelingen hans. Skjønt det het ikke avdeling, men soner. Et moderne bygg med glatte vegger og høyt under taket.
27 barn på 4 ansatte. Ingen faste plasser og enorm gjennomtrekk av vikarer. På vårparten var de ofte over 30 barn på avdelingen/ sonen siden 2 åringene skulle ha tilvenning.
Jeg kan bare tenke meg til hvordan det er å jobbe under slike forhold. Men jeg kan fortelle litt om hvordan det var å ha barn et slikt sted: Ofte måtte jeg levere barnet til villt fremmede som sto og krysset han inn. Det var de gangene de faktisk hadde vikar..
På foreldresamtale fikk jeg høre at sønnen min var en typisk bilgutt. Hæ? sa jeg, han har aldri rørt en bil. Ups! sa den ansatte, jeg snakker om feil barn.
Under utelek skjedde det svært mye som de ansatte ikke fanget opp - det var den sterkestes rett som gjaldt. En gang ble mitt barn med på en tur med en annen avdeling / sone. Det oppdaget ingen før de skulle spise. Ingen savnet han i barnehagen. Vi søkte bytte til en mindre barnehage samme kveld.
Etter en uke i ny barnehage ble vår inneslutta gutt som aldri snakket om barnehagen, til en skravlete blid unge som ivrig og glad fortalte om hverdagen sin.