Kultur

Uansvarlig petroleumsforskning

Petroleumsforskningen har fått stor og økende plass ved norske forskningsinstitusjoner. På et møte i Litteraturhuset i Oslo i dag diskuteres om oljeforskning som kan bidra til å forlenge oljealderen er i samsvar med forskningsetiske retningslinjer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Debatten om forskning på petroleum som en tid har pågått ved Unversitet i Bergen (UiB) førte tidligere i år til at rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, ba Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) vurdere om norsk petroleumsforskning er etisk forsvarlig. Konklusjonen fra NENT kom i sommer. Komitéen uttaler at det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål ikke kan nås.

Komitéen finner det slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen. I vurderingen pekes det på at oppfylling av målsetningen om bærekraft vil kreve energiomstilling og kunnskapsutvikling. Forskningsbevilgende myndigheter og forskningsinstitusjonene har et ansvar for å bidra til dette. Universitetene har et særlig ansvar i kraft av sin rolle som kunnskapsbærer.

NENT slår fast at prioriteringene må sees i forhold til at global oppvarming ikke skal overstige to grader, et mål som norske myndigheter har sluttet seg til. Dette krever en rask omstilling mot et bærekraftig samfunn. Komiteen reiser også en rekke spørsmål om myndighetenes og kunnskapsinstitusjonenes prioriteringer når det gjelder energiforskning og samfunnets kunnskapsbehov. Hvilken plass skal forskning som er med på å forlenge oljealderen ha på forskningsinstitusjonene, og bidrar petroleumsfinansiert forskning til en legitimering av at en omstilling ikke haster? Et annet dilemma er om samarbeidet med petroleumsnæringen i for stor grad binder opp intellektuell kapasitet og kompetanse over tid?

Forskere ved UiB har tidligere stilt spørsmål om bruken av midler skaffet til veie av Statoil gjennom avtaler om forskningsfinansiering til norske universiteter er i samsvar med god forskningsetikk. Uttalelsen fra NENT viser at det klart kan reises spørsmål om dagens praksis er i forskningsetisk forsvarlig. I sin konklusjon peker komitéen på at den nasjonale og globale målsetningen om bærekraft fordrer en energiomstilling. Forutsetningen for dette er en kunnskaps- og teknologiutvikling som bidrar til denne omstillingen.

Petroleumsforskningen har over tid fått en stor og økende plass ved norske forskningsinstitusjoner. Dette kan hindre framtidsrettet forskning for omstillingen som vi vet må komme. En rikelig offentlig finansiering, i tillegg til direkte finansiering og samarbeid med petroleumsnæringen, binder i stor grad opp intellektuell kapasitet og kompetanse ved institusjonene. Særlig problematisk er Statoils direkte finansiering, både til Det Norske Vitenskaps-Akademi og de fleste universitetene i Norge. En del av denne forskningen kan bidra til å forlenge oljealderen.

Utgangspunkt for diskusjonen av etikken i petroleumsforskningen har vært de etiske retningslinjene vedtatt av NENT der det står: «Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».

Forskning for å påvise og utvinne nye oljeressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon først om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet skal tas på alvor. Slik forskning er derfor ikke er i overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever.

Energi- og miljøutfordringene vi står overfor er kollektive. Komiteenpåpeker at forskningsfinansierende instanser har et stort ansvar og må sikre at forskning som bidrar til at omstillingen prioriteres. Det kreves også en større innsats for åsamkjøre norsk forskning innen dette feltet. Universitetene må bidra med ny kunnskap i en omstillingsprosess og være pådriver for omstilling gjennom å presse på for å prioritere satsningsområder i samarbeid med energinæringen.

NENT har gjort et grundig arbeid og kommer med mange viktige anbefalinger i sin vurdering av norsk petroleumsforskning. Uttalelsen bør føre til en rask dreining av forskningsfinansiering og forskningsaktivitet fra forskning på petroleum til forskning på fornybar energi og annen forsking som er relevant for nødvendig omstilling. Sentrale spørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet.

Som en oppfølging til uttalelsen inviterer NENT i dag til åpent møte i Litteraturhuset i Oslo. Sentrale aktører blir utfordret til å diskutere sentrale spørsmål som er reist i debatten:Utgjør universitetenes samarbeid med oljeindustrien en trussel mot deres uavhengighet?Hva slags plass bør forskning som er med på å forlenge oljealderen ha på forskningsinstitusjonene?Hvilke konsekvenser har uttalelsen for universitetene?

I debatten deltar blant andre administrerende direktør i Forskningsrådet, Forskningsdirektøren i Statoil, rektorene ved universitetene i Bergen og Stavanger og forskere fra UiB som først tok opp denne problematikken. For mer informasjon, se: https://www.etikkom.no/petroleumsforskning

Mer fra: Kultur