70 prosent av flyktningene fra Nord-Korea, er kvinner. Det er dessverre mange eksempler på kvinner som er utsatt for brutale seksuelle overgrep, utført av Kim-regimets tjenestemenn. Det dokumenteres i en fersk rapport fra Human Rights Watch: «You Cry at Night, but Don´t Know Why».
Organisasjonen har intervjuet 54 kvinner som har flyktet siden Kim Jong un kom til makten, og åtte tjenestemenn som har hoppet av. Seksuell vold utført av regimets menn i Nord-Korea er et utbredt fenomen og en tolerert hemmelighet, heter det.
Bak den seksuelle volden står partifolk i høye stillinger, fangevoktere, menn i det hemmelige politiet og det vanlige politiet og soldater. De slipper alle former for straff.
Som ett av trekkene for å unngå å repetere 90-tallets hungersnød, har Kim-regimet åpnet for småhandel. Men slike endringer har ikke svekket den brutale undertrykkelsen, de grove bruddene på menneskerettigheter og bruken av brutale tvangsarbeids- og fangeleirer. Det ble dokumentert av Christian Solidarity Wordwide i en grundig rapport tidligere i år.
Mange kvinner har de siste årene arbeidet på markeder for å skaffe inntekt og mat. Men der møter de Kims maktkåte menn. «Kvinner skal ikke risikere å bli voldtatt av regjeringens tjenestemenn når de forlater huset for å brødfø sine familier», sier Kenneth Roth i Human Rights Watch.
Frykt for voldtekt
Organisasjonen Helping Hands Korea, som Stefanusalliansen har støttet i mange år, kan bekrefte rapporten. En 42 år gammel mann som sammen med sin familie ble berget ut i mai i år, forteller at han og kona fikk en brutal start på ekteskapet.
42-åringen var gruvearbeider i Nord-Korea, med harde arbeidsvilkår og meget lav lønn. For å skaffe mat til seg og barna som etter hvert kom, måtte kona fra første dag som nygift ta arbeid på bøndenes marked i byen. Der ble hun utsatt for jevnlig seksuell trakassering av menn i sikkerhetspolitiet. Hun levde i konstant fare for å bli voldtatt. Til slutt orket hun ikke mer. I desember 2016 flyktet de. I mai i år kom familien seg endelig til Sør Korea, gjennom Helping Hands Koreas hemmelige fluktrute gjennom Kina, via et tredjeland til Sør-Korea..
Helping Hands Korea har siden 1998 drevet et modig redningsarbeid for nordkoreanere som flykter. Bare de siste fire årene har de hjulpet i overkant av 420 gjennom sitt hemmelige nettverk av ruter og sikre hus.
Handelsvare
Eneste vei for å komme seg ut av Nord-Korea, er å krysse grensen mot Kina. Mange kommer seg over etter å ha bestukket grensevakter – noen drepes etter å ha bestukket vaktene. I Kina lever flyktningene i frykt for Kinas politi som uten nåde sender arresterte flyktninger tilbake til Nord-Korea. Der blir fluktforsøk sett på som landssvik og straffet hardt. Mange kommer ikke levende fra det.
I Kina risikerer nordkoreanske kvinner å bli kjøpt av kinesiske menn som bruker flyktningkvinnene som slaver i hus og seng. Leder Tim A. Peters i Helping Hands Korea kjenner nordkoreanske kvinner som er blitt solgt to ganger før de kom seg i sikkerhet gjennom Helping Hands Koreas hemmelige fluktrute.
Trosfrihet finnes ikke
Nord-Korea er i praksis landet uten menneskerettigheter. Det er et trist sammenfall at landet er like gammelt som Verdenserklæringen om menneskerettigheter. De aller fleste i Nord-Korea har aldri hørt om menneskerettighetene. Trosfriheten finnes ikke i det hele tatt.
Altfor mange er derimot drept eller skadet for livet etter grove brudd på menneskerettighetene.
Stefanusalliansen har laget en ny film om Helping Hands Korea og arbeidet for å redde desperate nordkoreanere på flukt. 12. desember kommer leder Tim A. Peters til Oslo til premieren for filmen. Han hilser velkommen møtene for å få til atomnedrusting, men er tydelig på at overgrepene mot menneskerettigheter også må løftes opp.
Kim Jong un er rasende fordi USA og en rekke andre land i FN nå i desember enda en gang vil fordømme de grove bruddene på menneskerettigheter i Nord-Korea. Han hevder at vesten bruke fabrikkerte historier om overgrep.
Vel, da får han åpne sine grenser, fengsler og fangeleirer for internasjonal inspeksjon. Så kan vi snakke etterpå. For mens vi feirer 70-års jubileet for Verdenserklæringen for menneskerettigheter, skriker rapportene om overgrep i Nord-Korea mot oss. Med tårer og blod.