Debatt

Tynnslitt rød tråd

Når Sigrid Bonde Tusvik spenner den røde tråden for mye, ryker både den og argumentasjonen hennes.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Menneskeverd er tilhenger av at vanskelige kontroversielle temaer diskuteres fra ulikt ståsted og at vi bruker ulike virkemidler. Noen går i tog, andre markerer sine standpunkter foran stortinget eller foran slottet. Ytringsfrihet og frisk meningsutveksling er et gode vi i Norge har og som vi må verne om. La det vært sagt. Vi tar selvsagt også klart avstand fra drapstrusselen som hun har mottatt.

Disproporsjonalt

Det som har forbauset oss og flere med oss de siste ukene, er den manglende velviljen til å gå inn i sakens kjerne, og det disproporsjonale forholdet mellom sak og virkemidler vi har vært vitne til. At Sigrid Bonde Tusvik og hennes meningsfeller trekker paralleller til den prisbelønte HBO-serien The Handmaid's Tale, der politisk undertrykte kvinner kidnappes, mishandles og tvinges til å være fødemaskiner for en herskerklasse som selv ikke er i stand til å bære frem egne barn, er som Bonde Tusvik selv formulerer det, drøyt. Det bidrar ikke til å nyansere debatten eller få frem opplysende argumenter til opinionen om hva saken dreier seg om.

Det er forbausende at man i et liberalt demokrati ikke kan få lov til å inneha et annet standpunkt enn majoriteten i dypt etisk vanskelige spørsmål, men heller blir stemplet som erkekonservativ og religiøs. (Dette selv om man ikke har brukt et eneste bibelvers for å rettferdiggjøre sitt standpunkt).

Da Sigrid Bonde Tusvik ble intervjuet av NRK om hvorfor de demonstrerte mot den sittende regjeringen, var svaret noe mumlende og dreide seg om at Ropstad og co ikke innfører tidlig ultralyd og at vi nå har en erkekonservativ gjeng med politikere som har drøye meninger om kvinnens rettigheter. Selv om Bonde Tusvik ikke sa det eksplisitt selv, var det også andre demonstranter som tydelig ga beskjed om at rødt lys for praksisen med fosterreduksjon fikk dem til å demonstrere foran slottet denne tirsdagen.

Sigrid Bonde Tusvik: Den røde tråden

Villedende

La oss se litt nærmere på saken. Hvilken innstramming har skjedd som rettferdiggjør slike merkelapper og utspill? Tidlig ultralyd har ikke vært tilgjengelig for norske kvinner ettersom Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten i 2011 konkluderte med at denne type screening av alle kvinner ikke gir noen helsegevinst. Under den rød-grønne regjeringen ble dette ikke et tilbud til alle gravide ettersom Senterpartiet satte en stopper for dette. Hvorfor troppet ikke Bonde Tusvik opp med kritiske spørsmål til daværende statsminister Jens Stoltenberg om saken? Argumentasjonen som Bonde Tusvik rammer denne saken inn i, får det til å høres ut som om tidlig ultralyd har vært tilgjengelig i en årrekke, men at dette nå stoppes. Det er direkte villende og feil. Jeg vil heller gjøre henne oppmerksom på at den sittende Solberg-regjeringen utvidet det fosterdiagnostiske tilbudet i 2017 ved å tilby NIPT-testen til alle gravide over 38 år og de i risikogruppene. En liberalisering med andre ord.

«Hull» i lovverket

Fosterreduksjon var ikke mulig for 40 år siden da abortloven ble vedtatt. Det var rett og slett ikke medisinsk-teknisk mulig å utføre denne type inngrep. Allerede da den rød-grønne regjeringen satt ved makten, henvendte fagmiljøer til seg til dem for å få avklaring på om praksisen var innenfor abortlovgivningen. Det var et åpenbart «hull» i loven. Saken ble, som Dagens Næringsliv skriver 29. januar, liggende i skuffen til daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i over ett år. Man våget ikke røre saken engang.

Hvordan kan et nei til en prosedyre, som forkjempere for abortloven på 70-tallet ikke kunne forestille seg, være en trussel mot kvinners reproduktive rettigheter generelt? Å si nei til fosterreduksjon er å si nei til en utvidelse og lovverket, og en opprydning på et uavklart spørsmål. Etter vårt syn lukker nå regjeringen skuffen og problemstillingen Gahr Støre ikke turte å åpne i sin tid. Det tror jeg mange setter pris på. Vi rykker heller frem fem hakk framover når vi som samfunn tør å gå inn i etisk «touchy» farvann. Fortielse har aldri tjent menneskeheten.

Det krever klokskap, mot og integritet å samtale og debattere vanskelige saker der argumentene er førende – ikke retorikken. La oss heller prøve på det, og på den måten virkelig være forbilder for kvinner i andre land.

Mer fra: Debatt