11-05-2016

Tybring-Gjedde burde ikke tenke seg om

Det tilhører sjeldenhetene at man får lyst til å be politikere om å bruke mindre tid på å tenke seg om, men gjaldt denne uka da Tybring-Gjedde ga to forskjellige svar på norske militære bidrag til Syria.


Det hører til sjeldenhetene at man får lyst til å be politikere om å bruke mindre tid på å tenke seg om. Det var allikevel førstereaksjonen etter at nestleder i forsvarskomiteen, Christian Tybring-Gjedde, kom med to forholdsvis ulike reaksjoner på regjeringens beslutning om å sende et militært bidrag på 60 soldater for å trene og rådgi syriske grupper i kamp mot IS.


Før tenkepausen sa Tybring-Gjedde at han, selv om han stolte på Regjeringens intensjoner, var skeptisk til Norges deltakelse i konflikter ute: “Jeg er usikker på hva som er målet, på hvem vi støtter. Jeg tror intensjonen er god, men den intensjonen kan misoppfattes”, sa han ifølge Dagbladet.


Det er reservasjoner fredsbevegelsen deler uforbeholdent, og som også finner gjenklang hos sentrale personer i forsvaret: på mandag skrev Oberstløytnant Tormod Heier til Klassekampen at han så på en slik innblanding som “kortsiktig og risikabel”, og at en slik opptrening av militser kun vil gjøre dem mer i stand til å føre krig uten å jobbe for økt politisk stabilitet. Han la til at situasjonen er såpass labil og uoversiktlig at Norge nå står i fare for å trene opp grupperinger som senere vil kunne kjempe på vegne av IS.


Verre er det med ideene Tybring-Gjedde kom med etter tenkepausen sin, hvor han foreslo en nokså radikal to fluer i en smekk-løsning. “Når Norge skal lære opp lokale styrker i krigføring, bør disse framtidige soldatene også inkludere unge, friske og spreke flyktninger som har ankommet Norge. Vi har fått såpass mange flyktninger fra Syria og Irak, og det er sikkert mange som er veldig motiverte til å kjempe mot IS”, sa Tybring-Gjedde da.


Der han før tenkepausen anerkjenner at både målsetninger og hvem Norge støtter er svært uklart i Syria-oppdraget, går han etter tenkepausen ut ifra at det er enkelt å få de unge, “friske og spreke flyktningene”, mennesker med bredt spekter av ulike tilhørigheter og synspunkter, til å enes om et felles, tydelig mål i en krigssituasjon som i beste fall kan kalles uoversiktlig.


Det er slettes ikke utenkelig at noen av de som kommer hit kunne tenke seg å bidra på en slik måte. Det er også et poeng at innsatsstyrker bestående av folk fra nærområdet vil kunne tas imot på en annen måte enn for eksempel norske styrker. Men Tybring-Gjedde ser bort ifra det sentrale faktumet her - dette er flyktninger. Mange av dem har risikert så godt som alt for å komme seg vekk fra området han ønsker å sende dem tilbake til med våpen i hånd.


Vi ønsker å ta imot flere kvoteflyktninger. Norge bør ta mer, ikke mindre ansvar for det humanitære utfallet av krigen i Syria. Og de som kommer hit skal ikke måtte bære børen vi som NATO-medlem eventuelt er nødt til å ta. Det er urimelig, det er urealistisk, men fremfor alt er det svært risikabelt og uklokt - og det vet Christian Tybring-Gjedde. I det minste en gang i blant.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!