Det fikk jeg med meg som en ganske tydelig lærdom fra alenemoren som oppdro meg. At jeg likevel kommer til å gjøre det i denne teksten, er fordi hun også lærte meg litt om økonomistyring og kjøpepress.
To av tre foreldre opplever å bli utsatt for press fra omgivelsene til å kjøpe dyre klær og utstyr til barna, skrev vi her i Dagsavisen tidligere i uka. Tallene var hentet fra en undersøkelse som NyAnalyse hadde utført på vegne av økonomiforeningen Econa. «Foreldre må tørre å sette grenser», sa administrerende direktør Tom Bolstad i Econa. Ifølge ham viser tidligere undersøkelser at dårlige forbruksvaner går i arv. I samme reportasje oppfordret forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB foreldre til å være åpne med barna om familieøkonomien. «Foreldre må fortelle barna hvor mye penger familien har og hvor mye som går ut. Da vil de lettere forstå at familien ikke har råd til å kjøpe det tilsynelatende alle andre har».
Selv kan jeg huske følelsen av å vente fire måneder på nye fotballsokker. Jeg visste at vi ikke hadde god råd, og jeg tror jeg lærte meg en form for økonomistyring og nøkternhet som senere har kommet godt med under restrukturering og økonomisk snuoperasjon i både Dagsavisen og Rogalands Avis. De gule fotballsokkene til jul ga meg samme glede den gang som jeg tror en ny iPhone hadde gitt en av mine tre døtre.
Vi har lykkes med å få dem til å forstå hvor privilegerte de er som har nok mat, varme klær og muligheten til å holde på med akkurat de fritidsaktivitetene de selv ønsker. Jeg liker å tenke at de forstår at det er andre både i verden og Norge som har det tøffere enn dem. Men hvis vi skal være helt ærlige med oss selv, så vet de ikke helt hvordan det er å måtte vente skikkelig lenge på noe man ønsker seg. Eller kanskje ikke få det i det hele tatt (ja, bortsett fra egen hest da …).
Neste år kommer vi til å få et dilemma. Da møter vi nemlig konseptet ungdomskoleball for vår eldste. I en diskusjon på jobb om den nevnte reportasjen, ble jeg gjort oppmerksom på at familier over tre ungdomskoleår går til innkjøp av ballkjoler og dresser til tusenvis av kroner. I åttende klasse skal visst kjolen gå over kneet. I niende skal den være lang og hengende. I 10. skal det visst være god, gammeldags bløtkake, bryllupskjole i forskjellige farger. Det må definitivt være god butikk for noen. Et enkelt søk på finn.no viser at det er 3.231 ballkjoler til salgs.
Som foreldre mener jeg at det er vår oppgave å fortelle ungene at dette er tullball. Neste år får vi muligheten til å prøve det med vår egen 8. klassing. Mulig jeg må be min kloke mor om råd (og da mener jeg ikke penger). God fredag!