Nye tekniske hjelpemidler gjør det ifølge byråden mulig å bo hjemme mye lenger enn før. Men ikke bare det: En del som bor på sykehjem, kan nå flytte hjem igjen! Hva hun imidlertid ikke nevner, er at begeistringen for velferdsteknologiens påståtte muligheter kanskje kan ha noe sammenheng med at en sykehjemsplass koster ca. en million i året, mens kommunen slipper unna med fjerdeparten for en hjemmeboende eldre med noe hjelp.
Eldrebyråden er like tyst om et par andre forhold som også gjør det opportunt for henne å snakke fram alternativ for sykehjem: Som et resultat av Samhandlingsreformen, som krever raskere utskriving av sykehusene, flyttes nå 1) svært syke eldre som før fikk sine siste dager på sykehus, til sykehjem. Dobbelt så mange eldre dør nå på sykehjem som på sykehus. 2) Yngre sykehuspasienter, som er for dårlige til å sendes hjem etter operasjon, skal nå overføres til korttidsplasser eller helsehus. Kommunen får 5000 kr i døgnbot for pasienter som ikke skaffes slik plass. Flere sykehjem er derfor gjort om til helsehus uten at disse sykehjemsplassene er erstattet med et tilsvarende antall nye. Resultatet er en langt høyere terskel for sykehjemsplass til nye søkere, noe en rekke pårørende som har vært innom søkerprosedyren, kan bevitne.
Ca. 80 prosent av sykehjemsbeboerne er i dag demente. Foruten en rekke andre diagnoser har de gjerne også svekket syn, hørsel, bevegelses- og koordineringsevne. Alt sammen reduserer evnen til å bruke velferdsteknologi. Underernæring er en gjenganger i eldreomsorgen, ikke minst fordi mange eldre må ha hjelp med å spise og drikke. Dette er tidkrevende, og det er verken pleiere nok på sykehjemmene eller hjemmehjelpere nok til å bistå. Men kanskje Tellevik Dahl har et velferdsteknologisk svar også på dette – for eks. en variant av Chaplins spisemaskin i Modern Times?