Den siste tiden har det vært mange knivhendelser i Oslo by, og det har ført til at vi har fått en hel del utspill fra politikere og andre om alt fra at ungdommer bør forbys å være ute etter klokken 23, til at dette er en integreringsutfordring. Uttalelsen om integreringsutfordring kom fra justisministeren. Som faktisk toppet det med å uttale følgende: «Ja, det gjelder ungdom med innvandringsbakgrunn, det er der hovedsakelig veksten er. Vi må være ærlige og tørre å si det. Jeg er opptatt av at vi er kunnskapsbasert, og at når vi ser et problem, så kan vi ikke late som at det ikke eksisterer».
Det er ingen som later som om problemet ikke eksisterer, men i motsetning til justisministeren, som er mer opptatt av å sette merkelapper, enn å gjøre noe med problemet, så tar faktisk byrådslederen i Oslo og Oslo Arbeiderparti ansvar. Ansvar innebærer å finne gode tiltak og iverksette disse. Det gjorde byrådet i samarbeid med bydelene sommeren i fjor. Etter en vinter og tidlig vår med mange hendelser i Oslo i fjor, bevilget byrådet ekstra midler, nærmere bestemt 49 millioner kroner til forebygging blant unge i Oslo. 16 millioner ble brukt til å gi ungdommer i utsatte bydeler muligheten til å få seg sommerjobber og fritidstilbud. Politiet meldte om en rolig sommer. Dette viser at slike tiltak gir effekt.
Ungdommene som har vært involvert i disse hendelsene er våre ungdommer. Uansett hvilken farge eller bakgrunn de har. Retorikken som brukes av myndighetspersoner er ikke irrelevant, og merkelappene løser ingen utfordringer. Retorikk om oss og dem skaper bare større avstand til de vi skal forsøke å hjelpe enten ut eller på rett vei. Regjeringene burde satt inn de nødvendige tiltakene for lengst, men for dem virker det som om det er viktigere å score billige poeng enn å faktisk gjøre noe med problematikken.
Byrådslederen følger situasjonen tett, og har krevd tiltak. Dessverre har man ikke fått særlig gehør fra justisministeren. Oslo Høyres byrådslederkandidat mener at byrådslederen legger altfor mye ansvar over på regjeringen hva gjelder det forebyggende arbeidet. Kritikken virker malplassert, og jeg tviler på om disse uttalelsene ville falt hvis Høyre hadde vært i posisjon i Oslo. Tillater meg å påpeke at en hel del av de utfordringene en ser i Oslo i dag, faktisk er en konsekvens av nærmere 18 års borgerlig styre i Oslo. Det er bare en påpekning, men som et ansvarlig parti og bevegelse tar vi ansvar også der andre neglisjerer sitt ansvar.
Forrige helg vedtok Oslo Arbeiderparti et program for perioden 2019–2023 hvor vi blant annet tar problemet med kriminalitet på alvor, og derfor vil sette i gang en trygghetsoffensiv. Dette innebærer at vi skal jobbe for at politiet har sterk lokalforankring i de delene av byen med gjentatt høy kriminalitet og vold, mer synlig politi, tettere samarbeid mellom politi og skoler/bibliotek/idrettsforeninger/nabolag, igangsette prosjekt i samarbeid med politiet og kriminalomsorgen rettet mot unge gjengangere, ansette Nav-konsulent/koordinator ved Oslo fengsel, etablere et barnevernsteam ved Oslo fengsel, utarbeide en EXIT-strategi for unge og gjengkriminelle og involvere kriminalomsorgen i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Alt dette kommer i tillegg til andre tiltak i programmet som skal reduserer forskjellene og gi alle barn og unge mest mulig like muligheter til lykkes.
Så, mens regjeringen og Oslo Høyre er mest opptatt av alt annet enn å faktisk finne gode tiltak for å redusere kriminaliteten blant unge, så finner ikke vi på tåpelige unnskyldninger eller skygger unna diskusjonene. Vi både følger og jobber tett med problematikken. På kort sikt trenger vi mer synlig politi, men det får vi altså ikke. Vi tar ansvar, og stiller krav til både foreldre og regjering, men ikke minst utformer og gjennomfører politikk og tiltak, som har gitt resultater og overveiende sannsynlig vil gi resultater fremover – både på kort og lang sikt. Der justisministeren mener dette er en integreringsutfordring, så er vi opptatt av inkludering. Ingen barn og unge skal måtte oppleve utenforskap. Oslos barn og unge er våre barn og unge, og hvis foreldrene svikter, så skal sikkerhetsnettet ta dem imot, og hjelpe dem med det som trengs.
Knivhendelsene i Oslo bør ikke brukes i et politisk spill, for det handler i verste fall om uskyldige menneskers skjebner. Det er i alles interesse at regjeringen bidrar på best mulig måte, men kanskje aller viktigst; er sitt ansvar bevisst. Dette innebærer blant annet å slutte å sette merkelapper, handle istedenfor å snakke og spille på lag med byrådet for å sikre at Oslo-innbyggerne føler seg trygge.