Diskusjonen har to viktige sider. (1) Hva har Trump gjort for å kunne stilles til ansvar overfor Kongressen for brudd på grunnlovens forskrifter? (2) Hvor sannsynlig er det at en «impeachment» prosess ville: (a) settes i gang, og (b) resultere i avsettelsen av presidenten?
I et forsøk på å klargjøre rammen for en videre debatt om disse spørsmål, legges det her vekt på det konstitusjonelle grunnlaget for anklagene mot Trump. Hva har han gjort som er såpass alvorlig i en konstitusjonell sammenheng at tanken om riksrett i det hele tatt er plausibel? Med dette «juridiske» grunnlaget på plass, vil jeg i en oppfølgende artikkel drøfte spørsmålet om de politiske betingelsene for at prosessen blir videreført til en eventuell «dom» i Senatet. Konklusjonen på øvelsen blir da en kort vurdering av hva det hele betyr for USAs videre konstitusjonelle og politiske utvikling.
15. november 2017 ble det meddelt at seks medlemmer av Representantenes hus, alle Demokrater, hadde levert et forslag til Husets justiskomité med fem «Articles of impeachment» (altså fem begrunnelser for hvorfor Presidenten skulle stilles for riksrett). De fem artiklene viser til flere avsnitt i Grunnloven, der det påstås at Presidenten har handlet i strid med landets øverste lov og regler.
Prosedyren for å fjerne en President fra sin stilling må forholde seg til Grunnlovens hovedledd II. Leddet stipulerer flere betingelser og prinsipper for «den utøvende («executive») makt» i De Forenede Stater. Hovedbetingelsene for å stille en president for riksrett stipuleres i Del 4 av artikkelen: «Presidenten, Visepresidenten og samtlige offentlige ledere («civil officers»), skal fjernes fra embetet ved å bli anklaget for, og funnet skyldig i, forræderi, bestikkelse eller andre alvorlige kriminelle handlinger og forseelser».
Prosedyren for å gjennomføre riksrett har fire ledd: (1) et dokument med forslag om antatte brud på grunnlovens regler og prinsipper legges fram for diskusjon og vedtak i Justiskomiteen i Representantenes hus; (2) komitéens medlemmer bestemmer, med enkelt flertall, om forslaget skal forkastes, eller oversendes til diskusjon og vedtak blant Husets medlemmer samlet i plenum; (3) Huset drøfter forslaget og bestemmer, igjen ved enkelt flertall, om forslaget skal sendes videre til Senatet; (4) Senatet fungerer som både jury og domstol, og bestemmer med 2/3 flertall, om Presidenten skal avsettes eller ikke.
Forslaget som nå er fremmet for Justiskomitéen i Huset viser til flere artikler og påbud i Grunnloven der Presidenten anklages for å være på kanten av Grunnlovens intensjoner. Hvert punkt utgjør en separat anklage («Article of impeachment»), og punktene vil bli drøftet og stemt over hver for seg. Kun ett av punktene må vedtas i komitéen og plenum for å kunne utløse kravet om riksrett overfor Senatet. De fem punktene er:
I. Hindring av rettsvesenets arbeid for rettferdighet
Her påstås det at Presidenten ved flere anledninger har forbrutt seg mot sin ed overfor selve Grunnloven. Grunnlovens ledd II, Del 1 stipulerer at: «Før han inntar embetet skal han (Presidenten) avgi følgende ed eller bekreftelse: «Jeg høyt og hellig lover at jeg trofast vil utøve embetet som De forenede staters President, og vil så godt jeg kan bevare, beskytte og forsvare Grunnloven.» Presidenten er også pålagt (Ledd II.3) «å passe på at lovene er ansvarlig innført etter intensjonene». Etter oppfatningen til forslagsstillerne («De seks»), har Trump forbrutt seg mot disse prinsippene på flere instanser, alle med direkte forbindelse til Kongressens og Justisdepartementets gransking av Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget.
II. Brudd på forbudet mot å ta imot begunstigelser fra utenlandske aktører
Grunnloven stipulerer at «. . . ingen person som besitter et embete i De Forenede Stater skal, uten tillatelse fra Kongressen, motta noen form for gave, begunstigelse, verv eller tittel, av noen som helst art, fra noen konge, prins eller fremmed stat» (Ledd I.7). Forslaget fra «De seks» inneholder flere konkrete forhold i Trumps personlige økonomiske og næringsmessige forhold som etter deres vurdering klart bryter med dette prinsippet.
III. Brudd på forbudet mot å ta i mot begunstigelser fra innenlandske aktører
I likhet med punkt II, stipulerer Grunnloven (Ledd II.1) at Presidenten «under sin presidentperiode ikke skal motta noen form for begunstigelse («emolument») fra De Forende Stater (utover sin avtalte kompensasjon som President) eller fra noen av delstatene» (Ledd II.1). Også her legges det fram i notatet til «De seks» flere konkrete tilfeller der Presidentens næringsinteresser har mottatt forskjellige former for «begunstigelser» med direkte tilknytning Trumps utøvelse av presidentembetet.
IV. Underminering av rettsvesenets uavhengighet
På dette punktet viser «De seks» til brudd på Presidentens ed om «å beskytte og bevare Grunnloven», men enda mer poengtert til hans ansvar for «å passe på at lovene ansvarlig overholdes etter intensjonene». Under tittelen «Misbruk av makt – underminering av rettsvesenets uavhengighet og rettssamfunnet mer generelt» («the rule of law»), legges det fram i notatet flere spesifikke tilfeller der Presidenten personlig har kommet med uttalelser og handlinger som direkte går på tvers av etablerte prinsipper om maktdeling og ansvar i USA.
V. Misbruk av makt overfor pressefrihet
På dette siste punktet viser «De Seks» spesielt til Grunnlovens første tillegg som stipulerer at: «Kongressen ikke skal vedta noen lov angående etablering av religion, eller forbud mot fri utøvelse av religion; eller en begrensing av talefrihet eller pressen; eller folkets rett til å samle seg fredelig og søke regjeringen for kompensasjon for urettmessig behandling». Også her presenterer «De seks» en liste over spesifikke aggressive, og til dels truende, uttalelser overfor diverse medieenheter.
Dette er altså listen over de viktigste ankepunkter og begrunnelser for å stille Donald Trump for riksrett. De gir en ramme for den kommende diskusjon og historiske kamp om politisk «makt og ære» i USA. I Del II av analysen skal jeg bruke disse «benchmarks» til å drøfte de politiske sidene av punktene og deres mulige skjebner.