Det finnes få om noen lobbyvirksomheter i USA som er mer politisk mektig enn National Rifle Association (NRA). Donald Trump har gang på gang erklært sin politiske kjærlighet for NRA. Men etter skolemassakren i Florida, talte han dem midt imot. Et politisk vendepunkt for Trump?
NRAs styrke ligger i en historisk sterk «binding» til representanter for det Republikanske partiet på alle styringsnivåer. Uansett hvor mange uskyldige amerikanere som blir drept av skytevåpen, år etter år etter år, klarer NRA å true konservative politikere vekk fra offentlig lov og tiltak som klart kunne begrense skadene. Ved å klamre seg til et grunnlovstillegg nr. 2 fra 1791, har organisasjonen (stiftet i 1871) utviklet seg til å være «den største og best finansierte lobbyorganisasjon i USA» (Wikipedia).
Og takket være medienes omfattende dekning av «Parkland-massakren», med direkte taler og sitater fra NRAs ledere, har vi nå fått innsikt i organisasjonens ideologiske prinsipper. Lederen for NRA, Wayne LaPierre, har stemplet opponenter av NRA som «eliter» som kun har ett mål: «å eliminere Grunnlovens tilleggsparagraf 2, slik at de kan fjerne alle individuelle friheter. . . De hater NRA, de hater tilleggsparagrafen 2, de hater individuell frihet. . . . Om disse såkalte europeiske sosialister overtar Representantenes hus og Senatet, og om de, Gud bevare, vinner tilbake Det hvite hus igjen, kan våre amerikanske friheter bli borte og landet vårt kan bli endret for alltid» (The Guardian, 22.02.18).
Slik retorikk har vært vanlig for folk som Stephen Bannon og andre «Alt-Right»-kilder i USA. Men det er første gang man hører lignende perspektiver direkte fra lederen for USAs mektigste lobbygruppe. Og, hittil i hvert fall, har Trump vært en uforbeholden støttespiller for NRA. I en slags «takketale» til organisasjonen i april 2017 forsikret Trump om at NRA hadde en «true friend and champion» i Det hvite hus.
Men i et oppsiktsvekkende avvik fra sine tidligere uttalelser, har Trump nå erklært at han støtter og vil fremme endringer i våpenlovene som går direkte imot NRAs program (28.02.18). Han sier at han fremdeles «elsker dem», men at tiden nå er inne for å regulere og redusere salg av skytevåpen. Trump er kjent for sin egenrådige og udisiplinerte lederstil. Men hans tilsynelatende «brudd» med NRA er også et brudd med hans såkalte «base», de som hittil har stått bak ham uansett hvor ukonvensjonell han måtte være. Norges statsminister, Erna Solberg, har tidligere spådd at Trump ville bli disiplinert «av jobben», altså at han ville moderere seg etter hvert. Er det dette som nå endelig skjer?
Etter mitt skjønn, desidert ikke. Trump bryr seg i det hele tatt ikke om å måtte holde seg til tidligere uttalelser eller prinsipper. Som jeg tidligere har hevdet i flere artikler; hvis du vil forstå Trumps adferd som president er det bare å se på hans adferd gjennom hele hans arbeidsliv. Han har aldri arbeidet under normale yrkesmessige rutiner. Kjøp, salg og bygging av eiendommer, under egen eller familiens kontroll, har vært hans primære «arbeidsplass». Han har tilsynelatende (etter egen uttalelse) kun hatt én lærer eller «mentor» som har betydd noe for ham: en av USAs mest hensynsløse og fryktete advokater – Roy Cohn.
Cohns renommé ble etablert som hovedrådgiver for senator Joseph McCarthy under den sistes berømte «heksejakt» på «kommunister» i USAs offentlige og private yrkesliv (1950–1954). Cohns modus vivendi var veldig enkelt: «angrep er det beste forsvar, og målet med livet er alltid å vinne». Ved å anvende slike prinsipper på sin første yrkesarena, eiendomsmarkedet, ble Trump en svært velstående mann. Erfaringene på denne arena ble deretter brukt til å skape en helt ny image: Trump som «reality-TV-stjerne». Her ble Trumps persona konsolidert som en hensynsløs «deal-maker», en egenrådig «sjef» med en fullstendig forvridd personlighet. Det er denne varianten som massemediene verden rundt har mesket seg med siden presidentvalget i november 2017.
Men Trump skjønte at han måtte ha noe annet enn et stjernediplom fra Roy Cohens «masterclass» om han skulle overta USAs mest betydningsfulle eiendom: Det hvite hus. Han måtte stå for noe; representere noe som kunne «telle» i det politiske spillet. Her kommer NRA inn i bildet. Trump forsto at NRA ikke var en hvilken som helst organisasjon, ei heller ikke bare en våpenlobbyist. Med sin historiske kopling til Grunnloven, utviklet NRA seg til å bli en «uropponent» mot offentlig styring generelt. Den opprinnelige intensjonen med tilleggsparagraf 2 var å beskytte og garantere «folkets rett til å beholde og bære våpen». Dette fordi «en velregulert milits var nødvendig for å trygge sikkerheten til en fri stat». Da paragrafen ble vedtatt i 1791 var det hovedsakelig med tanke på at regjeringen i Washington ikke skulle kunne overtas av krefter som ville forsøke å avvæpne de frivillige militsene som hadde beseiret Storbritannia på slagmarken.
Det er med referanse til paragrafens enkle påbud og kontekstuelle logikk at NRA har brukt Grunnlovens moralpolitiske kraft ikke bare til støtte for våpenprodusenter og forbrukere, men også til å stemple «The Goverment» og politisk styring generelt sett, som en fiendtlig «trussel» mot «folkets» frihet. Det er i denne sammenheng at «Teaparty- bevegelsen», en ultrakonservativ fløy av Det republikanske partiet, i økende grad har alliert seg med NRA for å fremme en reaksjonær agenda som har til hensyn å begrense og reversere offentlig styring på alle områder som ikke direkte kan relateres til statens sikkerhet (forsvar, politi, tollvesen, immigrasjon, osv.).
Man kan derfor være sikker på at Donald Trump ikke vil la en midlertidig flørt med våpenkontroll ødelegge sitt ekteskap med NRA. Organisasjonens «milits» er altfor viktig en del av hans «base» til å utfordre dem i anstendighetens navn.