I tiden fremover kommer vi til å debattere Arbeiderpartiets håndtering av Giske saken, ikke Giske som person.
Håndteringen nådde et bunnpunkt da Nettavisen før helgen publiserte et partidokument som beskrev varslene. Det sjokkerende var at partidokumentet satte Giske i et svært godt lys. Forholdene var bagatellmessige, han hadde egentlig ikke gjort noe galt. I kommentarfeltene skrev folk: Er dette alt?
Kjersti Stenseng i Ap kommenterte at dette ikke var et «partidokument». Så Nettavisen ga det et annet navn, et «internt dokument». Senere uttalte Stenseng at innholdet i dokumentet ikke sto i forhold til varslene. Men det var senere.
Etter dette har ikke Norge vært så opptatt av dokumentet som har hatt to navn. Til tross for at det er en enorm skandale for AP og medie-Norge.
Vi bør stille oss noen viktige spørsmål:
Kan Nettavisen ha funnet på hele dokumentet selv?
Nei, så amerikanisert har ikke norske medier blitt.
Kan en person i AP ha skrevet dokumentet helt på egen hånd, og så lekket det til Nettavisen?
Ja, men også det virker drøyt.
Kan dette være et reelt dokument som sirkulerer i AP, og så bestemmer en av støttespillerne til Giske seg for å lekke det til Nettavisen?
Ja, og det er svært alvorlig. Det betyr at det har eksistert en sminket versjon i AP om varslene. Et slikt dokument skulle aldri blitt skrevet. Og personen som lekket det burde bli avslørt. Kanskje personen sitter eller kommer til å sitte på Stortinget, og der hører ikke vedkommende hjemme.
Det kan virke som at enkelte i AP ikke forstår at partiet skal velges av velgerne, ikke av medlemmer på et landsmøte. Flere i AP har kalt Giske-saken for en maktkamp. Det er riktig, men på helt feil måte. Det har vært en maktkamp mellom Giske-fløyen og varslerne, og kampen nådde et bunnpunkt med dette dokumentet som later som at ingen ting har skjedd.
Flere i Ap har også sagt at de ikke kjenner seg igjen i den nye partiledelsen. Og vi har hørt uttaler fra Leif Sande: «En spellemann gjør det spellemenn gjør». Og fra Kirsti Leirtrø: «Pedofile har bedre rettsvern enn Giske».
Det er nok langt flere velgere som ikke kjenner igjen sitt eget AP. Men heldigvis vant varslerne kampen, selv om det så mørkt ut en kort periode. Ap trenger enda flere seire i favør varslerne, for Ap skal en dag styre Norge igjen.
Det er varslerne som redder Ap og Norge.