Trollus digitalis vulgaris

Derimot har andre sett litt nærmere på noen av disse. Henrik Ibsen var f.eks. opptatt av Trollus digitalis vulgaris, som gjerne opptrer i dype fjellhaller, mørke kulisser eller i det anonyme landskap. I hans beretning, er det en del likheter mellom menneskene og trollene, men også en del forskjeller.

Peer Gynt får tilbudet om å få et snitt i det venstre øye for å få det skjeve troll-syn. Og hvis han skulle leve sammen med dem, ville han også måtte leve etter regelen:"Trold, vær dig selv-nok!".

Trollus digitalis vulgaris forbindes gjerne med vesener med store ører og nester (med hår-buster) på grunn av sin høye alder og fordi hormonene ikke stopper veksten. Slik jeg tolker Nina Kristiansen ved forskning.no, er denne typen ganske overrepresentert i Norge.

Et typisk trekk som skiller troll fra folk, er manglende folkeskikk. Ellers ser man på den svært ureflekterte væremåten, og med troll-synet får de en manglende evne til å se opplagte fakta. I mer moderne språk omtales troll-syn som fornektelse.
Hvor er disse trollene i dag? De setter spor etter seg, som f.eks. klumper med banale og vulgære påstander i diskusjonsforum på Internett. Det finnes også en oppfatning om at de er lite intelligente, og at de nesten helt mangler både logisk og kritisk sans. De har visst heller ikke noen særlig forståelse for humor.
Etter leserinnlegget Hus uten dører, innså jeg at jeg hadde glemt å nevne at manglende opplysning også gir god grobunn for troll, og at når ingen merker at døren er borte, begynner det å bli ganske trolsk. Men i følge 'Trolljegeren', kan trollene sprekke når de blir belyst, men de kan også bli til stein. Kanskje er det håp?