Trine Skei Grande sammen med kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) under åpningen av Festspillene i Bergen, som er blant dem som har uttrykket bekymring over regionalisering av kulturpolitikken. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Trine Skei Grande sammen med kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) under åpningen av Festspillene i Bergen, som er blant dem som har uttrykket bekymring over regionalisering av kulturpolitikken. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Trine Skei Grandes Munch-dilemma

Hvis Munchmuseet skal inn på statsbudsjettet kan kulturministeren vente seg sinne fra flere enn bergenserne.

«Skal vi dele på Munch, staten?». Det lurte kulturbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap) på i et debattinnlegg i Dagsavisen torsdag. Hun fikk raskt svar fra kulturminister Trine Skei Grande (V) som gjerne vil snakke om fordelingen av ansvaret for Oslos kulturinstitusjoner.

Skei Grande gjør ikke bare dette ut av sin godhet. Hun er tvingende nødt, og har egentlig ganske dårlig tid, dersom hun skal rekke å få klarhet i dette innen stortingsmeldingen om kultur skal være klar i løpet av høsten. Kulturmeldingen skal neppe inneholde alle svar om framtidens kulturpolitikk, men hvis den skal ha noen som helst betydning, må den si noe om hvilke grunnleggende strukturer som skal være i kulturpolitikken framover. Og det ser dårlig ut for regjeringen hvis kulturmeldingen blir nok en kulturpolitisk sak som må utsettes.

Sinnet har kokt i deler av kulturlivet den siste tida etter at det ble kjent at regjeringens ekspertutvalg har anbefalt at fylkeskommunene skal overta omfattende oppgaver i forbindelse med regionreformen. Fordi fylkeskommunene trenger flere ansvarsområder for å sikres legitimitet, er ansvaret for en rekke kulturinstitusjoner foreslått overført til regionene. Unntaket er institusjoner i Oslo, som anses å spille en viktig rolle nasjonalt.

Et eksempel som forståelig nok har provosert kulturlivet er at Nationaltheatret skal anses som statlig, mens Den nasjonale scene skal være regional. Å skille mellom institusjoner som er viktige nasjonalt, og de som ikke er det, vil nødvendigvis såre noen. En annen grunn til at kulturinstitusjonene er så skeptiske til å bli regionale, er at de frykter større forskjeller i Kultur-Norge dersom ikke toneangivende institusjoner over hele landet skal være del av en nasjonal kulturpolitikk. Hver enkelt institusjon blir prisgitt sine lokalpolitikere.

Skei Grande anerkjenner at regionreformens foreslåtte konsekvenser for kulturlivet har skapt støy. «Vi kom litt skeivt ut i debatten når vi påstår at alle nasjonale kulturinstitusjoner ligger i Oslo og alle de andre er regionale», sa hun til Dagsavisen fredag. Kulturministeren har også vært på banen i Bergens Tidende i februar og bedt kulturlivet om å «puste med magen». Hun har langt på vei lovet at ekspertutvalgets anbefalinger ikke vil bli fulgt til punkt og prikke.

Skei Grande vil neppe legge seg ut med sinte bergensere. Men noen endringer vil hun måtte sette sitt godkjentstempel på. For regionreformen skal gjennom. Fylkeskommunene og lokalsamfunnene har forventninger til at tyngre oppgaver skal gi dem mer makt. Og da må også kulturlivet være forberedt på en annen ansvarsfordeling mellom stat og regioner. Spørsmålet er bare hvem som skal måtte forholde seg til en ny finansieringsvirkelighet, der regionale hensyn trolig tillegges tyngre vekt enn rent kunstneriske.

Det som kan komplisere det hele ytterligere, den lille persilledusken som topper suppa, er nettopp påpekningen som Oslos kulturbyråd har kommet med: Driften av Munchmuseet, tross dets nasjonale verdi, finansieres av Oslo kommune. Hvilken plass skal de få når Kultur-Norge skal snus, om ikke helt på hodet, men i hvert fall nesten?

Staten har allerede lagt penger på bordet til det omdiskuterte Munch-bygget i Bjørvika. Men Oslo kommune har i flere år vært tydelige på at de ikke ønsker å være alene om å finansiere driften av Munchmuseet. Det er heller ikke rimelig å forvente at de skal det. For Munchmuseet er virkelig en institusjon som bør anses som nasjonal. Og dermed kan Trine Skei Grande risikere å måtte si ja til at nok en Oslo-institusjon slipper til på det trygge statsbudsjettet, mens øvrige kulturinstitusjoner utenfor Oslo går inn i en langt mer usikker framtid.

Rina Mariann Hansen har ikke foreslått at staten skal overta Munchmuseet fullt og helt. Men hun ønsker spleiselag, ikke bare for Munch, men for Vigeland-museet og Popsenteret også. Det kan være en god tanke for flere av landets kulturinstitusjoner, at man ser på den typen løsninger. Men da trues regionenes mulighet til å føre egen kulturpolitikk. For det vil ligge et betydelig press på regionene å følge statens prioriteringer hvis det inngås avtaler om mange spleiselag. Og vips var kanskje ikke den regionale kulturpolitikken så regional lenger.

Trine Skei Grande får håpe på en regnfull sommer. For hun vil neppe ha tid til å nyte finværet dersom hun skal stake ut en ny kulturpolitisk kurs innen halvåret er omme.

 


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!