Hvordan blir fremtidens arbeidsliv? Nordens bidrag til ILOs 100-årsjubileum i 2019 er bl.a. et omfattende forskningsprosjekt om hvordan arbeidslivet i Norden kan komme til å se ut rundt år 2030.
Spørsmålet er hvordan vi sammen kan videreutvikle den nordiske modellen for å møte endringene?
ILO for fred og sosial rettferdighet
4. og 5. april møttes ILO, de nordiske arbeidsministrene og partene i arbeidslivet en gruppe forskere til debatt i Reykjavik. Temaet var nettopp fremtidens arbeidsliv! Den 10. april holdt arbeids- og sosialminister Anniken Haugli en tale i FNs generalforsamling hvor hun fokuserte på ILOs langvarige arbeid for fred og sosial rettferdighet. Norges bidrag til feiringen av ILO er blant annet et festskrift om det norske trepartssamarbeid og sosial dialog gjennom 100 år. Arbeidet ledes av Fafo og initiativtager er Nordisk ministerråd for arbeidsliv.
Globaliseringens bakside
På de fleste områder har utviklingen av et globalisert marked bidratt til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Samtidig opplever vi uro i arbeidsmarkedene over hele verden. Hva vil nye ansettelsesformer, digitalisering, roboter samt klima- og befolkningsendringer føre til?
I 2018 var 172 millioner mennesker arbeidsledige, og altfor mange arbeidstakere lever under fattigdomsgrensen. Vi vet også at 61 prosent av den globale arbeidsstyrken jobber i uformell sektor, uten et formelt ansettelsesforhold.
Som parter i arbeidslivet ser vi at det må internasjonalt samarbeid til for å bedre forholdene og sikre fortsatt vekst og mulighet for et anstendig arbeid for alle. Det beste instrumentet er FNs arbeidslivsorganisasjon ILO, som i år fyller 100 år.
Fokus på arbeidslivet
ILO ble grunnlagt etter første verdenskrig. Ved etableringen av FN etter andre verdenskrig, ble ILO FNs særorganisasjon for arbeidsliv. Det unike ved ILO er at det er den eneste FN-organisasjonen som er en trepartsorganisasjon, og som styres av både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Norge var en av stifterne av ILO i 1919 og har siden vært en aktiv deltaker. Organisasjonen har arbeidet målrettet for å fremme full sysselsetting, arbeidstakerrettigheter, sosiale sikkerhetsnett og partssamarbeid i arbeidslivet.
Internasjonale kjøreregler
Grunnlaget for ILOs virke var forståelsen av at varig fred bare kan sikres gjennom sosial rettferdighet. I 1969, på sin 50-årsdag, ble ILO tildelt Nobels fredspris. Hovedbegrunnelsen for tildelingen var ILOs arbeid med å utarbeide globale arbeidsstandarder. Dessverre er behovet for ILO fremdeles sterkt til stede. Selv om levevilkårene for mange er blitt mye bedre de siste hundre årene, er det ikke tvil om at vi står overfor store utfordringer. ILO fortsetter derfor arbeidet med å utvikle, overvåke og håndheve bindende internasjonale regler for arbeidslivet. For eksempel forhandles det nå om en ny konvensjon om vold og trakassering i arbeidslivet.
Trepartssamarbeid er fremtiden
Norge er ett av 187 medlemsland i ILO og blant de landene som har ratifisert flest ILO-konvensjoner. Vi var også det første medlemslandet i ILO som hadde en kvinnelig delegat på ILO-konferansen, nemlig Betzy Kjelsberg. Norge ønsker fortsatt å bidra aktivt med våre erfaringer inn i ILOs jubileumsår og organisasjonens videre arbeid. Den norske modellen handler ikke om å verne ulønnsomme arbeidsplasser, men å ta vare på og omstille arbeiderne som mister jobben, samtidig som man sikrer at næringslivet henger med i konkurransen.
Fremtiden avhenger av de valgene vi treffer nå, og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene vil fortsatt være avgjørende for å håndtere de løpende endringene fremover. Vi er enige om at 100-åringen fortsatt har mange viktige oppgaver foran seg!