Nyheter

Trenger vi Dagsrevyen lenger?

Søndag kveld 5. november kom de første meldingene om Paradise Papers og nye avsløringer om finanselitens pengeplasseringer i skatteparadis. Også denne gangen var Aftenposten eneste norske mediehus som fikk tilgang til materialet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NRK Dagsrevyen regner seg selv som en av landets desidert viktigste nyhetsredaksjoner. For de fleste er Dagsrevyen en meget viktig, om ikke eneste nyhetskilde med sin daglige oppsummering kl. 19. Men NRK Dagsrevyen ble heller ikke denne gangen tilgodesett med bakgrunnsinformasjon om saken. Hvorfor ikke? Betraktes ikke NRK lenger som landets viktigste mediebedrift når det gjelder dyptpløyende journalistikk? Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå?

Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK.  Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere? Da Panama Papers-avsløringene kom i 2016, var det også den gang Aftenposten som fikk muligheten til å formidle nyhetene. Redaksjonen i Dagsrevyen fulgte ikke opp med selvstendig journalistikk. Manglet de kilder i norske finansmiljøer som det kunne vært naturlig å trekke veksler på?

Aftenposten etablerte derimot en egen redaksjonell gruppe som jobbet i hemmelighet med lekkasjene knyttet til Panama Papers. Redaksjonen i Dagsrevyen måtte også da nøye seg med å være avskrivningsbyrå for den Schibsted-eide avisen.

Panama Papers er beskrevet som tidenes største dokumentlekkasje. 376 journalister gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekket skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien. Dokumentene ble lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser. På kundelisten deres sto blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, over 100 andre politikere, 29 milliardærer og mer enn 200 nordmenn. Det var den tyske avisen Süddeutsche Zeitung som først fikk tilgang til dokumentene. Aftenposten fikk tilgang til materialet gjennom stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Mer enn 100 medieorganisasjoner verden over var med i graveprosjektet.

Søndag 5. november gjentok nøyaktig det samme seg i forbindelse med Paradise Papers. Den påfølgende mandagen måtte NRK referere Aftenposten. Hva skyldes det at NRK Dagsrevyen igjen er utelatt av ICIJ halvannet år etter Panama Papers-avsløringen?

Dette er det mediefaglige spørsmålet etter at 13,4 millioner dokumenter nå i begynnelsen av november skal være «hacket» fra blant annet advokatfirmaet Appleby på Bermuda og gitt til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Avisen har delt dokumentene med ICIJ. Dette er et nettverk med flere enn 380 journalister fra 67 land. De har samarbeidet om å granske dokumentene som strekker seg over en periode på mer enn 60 år. Den eneste norske avisen som er med i granskingen er altså Aftenposten.

Panama Papers-avsløringen fikk for halvannet år siden store konsekvenser.  La meg kort rekapitulere:

På Island måtte regjeringssjefen svært motvillig gå av etter at det ble avslørt at statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson tidligere, og nå hans kone, har eierskap i et selskap på De britiske Jomfruøyene.

Dette skapte ekstra reaksjoner på Island siden selskapet var en kreditor etter finanskrisen i landet i 2008 som førte landet ut i en stor økonomisk krise. Gunnlaugsson var en av dem som i etterkant av finanskrisen langet ut mot kreditorene som ville ha penger av Island etter at bankene gikk konkurs. Tusenvis av mennesker tok til gatene, og 20.000 underskrifter ble samlet inn. Nylig ble journalisten Daphne Caruana Galizia på Malta drept av en bilbombe ifølge engelske Press Gazette den 17. oktober i år. Hun hadde koplet toppolitikere på Malta til Panama Papers gjennom sin kritiske journalistikk.

Denne journalistikken er det altså Aftenpostens medarbeidere som driver frem her til lands. De fortjener de all honnør for. Den manglende selvstendigheten i NRKs dekning av Panama Papers og Paradise Papers i Dagsrevyen viser hvordan redaksjonen fortløpende tømmer sendingene for vesentlig innhold.

Da journalist Svein Egil Omdal gjennomgikk NRK i Kringkastingsrådet 20. januar i år, påpekte han følgende:

– Som alle nyhetsmedier har Dagsrevyen store blindsoner. Det er ikke mulig å være like gode på alt. Størrelsen på staben, kompetansen til medarbeiderne og ikke minst de stramme begrensningene i sendetid, gjør det påkrevd å prioritere. Dette er innlysende og ikke kontroversielt. Likevel er Dagsrevyens prioriteringer underlige, og urovekkende. En ting er den vedvarende fascinasjonen for drap og annen kriminalitet. Enda viktigere er det at redaksjonen er så vedvarende svak på næringsliv og alt annet liv utenfor Ring 3, slo han fast.

Mer fra: Nyheter