Innlegget er skrevet i samarbeid med Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
Trafikken på flyplassen har økt kraftig. I 2002 hadde den 13 millioner passasjerer. I 2014 var tallet økt til 24 millioner. Med de utbyggingene som alt er i gang, vil flyplassen kunne takle 90 avganger/landinger per time. Men dette er ikke nok for NHO Luftfart, som vil at det i tillegg til dagens to rullebaner skal bygges en tredje, slik at trafikken skal kunne vokse enda mer. Prognosene fra 2012 viser en trafikk på om lag 44 millioner passasjerer i 2040. Det er mer enn tre ganger så mye som i 2002. Er det ingen grenser for vekst?
Den kraftige oppturen i flytrafikken skjer ikke uten konsekvenser. Drivstoffsalget i Norge til fly i utenlandstrafikk økte med over 40 prosent i den korte perioden fra 2009 til 2014. Tross prisverdig innsats fra luftfartsbransjen på å redusere drivstofforbruket, så spises effektene opp – og mer enn det – av en kraftig og langvarig trafikkvekst. Den kraftige veksten i utenlandstrafikken stimuleres av blant annet fritak for CO2-avgift, fritak for merverdiavgift og en generøs og ulogisk taxfree-ordning. Om ikke dette er nok, så har statlige Avinor i flere år hatt en bonusordning for flyselskap som oppnår trafikkvekst. Det blir som om Statens vegvesen skulle premirere bilister som kjører mer bil.
I Bergen bygges flyplassen på Flesland gradvis ut, med tanke på dobling av trafikken. Beregninger fra 2011 viser at de nye flyavgangene til og fra Bergen som følge av dette vil gi større klimagassutslipp enn summen av alle planlagte utslippskutt i hele Bergen til sammen. Den politiske debatten om slike store, økte utslipp som undergraver andre viktige miljøtiltak, er dessverre nesten helt fraværende.
Konsekvensene av en eventuell ny, tredje rullebane på Gardermoen dreier seg ikke bare om klima. En ny rullebane vil kreve enorme arealer, der både natur og matjord vil gå med. En fortsatt økende flytrafikk vil forsterke de ikke ubetydelige støyplagene som mange mennesker på Romerike og i deler av Oslo lider under. I tillegg kommer den økt trafikken mellom Oslo og Gardermoen som flere flypassasjerer vil generere.
En ny tredje rullebane og en ytterligere terminalutvidelse vil koste mange milliarder kroner. Dette er investeringer som vil låse samfunnet til et høyt energiforbruk og tilhørende miljøproblemer – og vil undergrave nødvendig grønn omstilling. Dersom det først investeres store beløp i økt flytrafikk, blir det vanskelig å bremse trafikken i ettertid.
Derfor gjelder det å sette foten ned i tide. Spørsmålet om en tredje rullebane på Gardermoen er kanskje den største enkeltstående klimasaken på hele Østlandet. Trafikkprognoser og "business as usual" må ikke styre. Miljøutfordringene setter klare rammer for hva som kan aksepteres. Vi trenger modige politikere med bakkekontakt, som utvikler samfunnet etter miljøets premisser. Heldigvis er det flere som nå ytrer sin skepsis. Oslo Arbeiderparti har tidligere gått imot prosjektet. Frp-ordføreren i vertskommunen Ullensaker sier nå at to rullebaner får være nok, og får følge av Venstre på Stortinget. Det er med andre ord håp om at fortidas løsninger kastes på skraphaugen.