Det haster med å redusere utslippene våre dramatisk. Det har ikke minst den nyeste rapporten fra FNs klimapanel understreket. Klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030. Derfor må det iverksettes tiltak som har dokumenterbar, positiv klimaeffekt, også innenfor byutvikling. Bymessig transformasjon av småhusområder er ikke et klimatiltak, ifølge flere eksperter, men snarere det motsatte.
Myte 1: Riving av hjem og bygging av blokker ved kollektivstasjoner vil redusere CO2-utslippene.
Eksperter sier: Det tar mer enn 50 år før bymessig transformasjon vil gjøre at CO2-regnskapet går i null – gitt at vi måler mot fossilbiler. François Sammut, spesialist på klimaendringer og energieffektivitet finner i sin undersøkelse (2017) at en positiv effekt på klimautslipp først vil være registrerbar mer enn 50 år etter byggestart. Da vurderes negativ CO2-effekt av å rive 250 småhus og at det i stedet bygges leilighetskomplekser og næringsbygg. Effekten av redusert fossil biltrafikk som følge av at det bor mange mennesker tett på en kollektivstasjon er også inkludert. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høgskolen Kristiania og vara for MDG i byutviklingskomiteen, skriver i en kronikk i Aftenposten om bymessig transformasjon av eksisterende småhusområder ved kollektivstasjoner at: «Påstanden om at dette er et klimatiltak er høyst diskutabel. Selv om mange flere mennesker kan bo i området og benytte seg av allerede ferdig bygd kollektivtransport, så er det slik at riving av 250 villaer og oppføring av et stort antall nye blokker vil skape store CO2-utslipp.» Han viser til at det tar mer enn 50 år før et slikt tiltak har en positiv CO2-effekt. Videre påpeker han at «En så lang tidshorisont gjør at miljøargumentet bør fjernes. Innen den tid kan mange andre klimatiltak være realisert til en betydelig lavere kostnad.»
Myte 2: Å fjerne hager for å bygge tett ved en kollektivstasjon er et klimatiltak.
Eksperter sier: Bymessig transformasjon av småhusomåder vil fjerne for mange av «CO2-spiserne» – hager, trær og busker – det vil forverre CO2-regnskapet fra å være positivt til å bli sterkt negativt. Landskapsarkitekt og tidligere NIBR-forsker Johannes Oraug har belyst CO2-effektene fra en annen vinkel. Bymessig transformasjon av småhusområder forutsetter at en stor andel av dagens hager, grønne busker og store trær erstattes av betong, asfalt og høyhus. Dersom vi antar at 70 % av hagene i et typisk småhusområde fjernes for å gjøre plass til ca 2000 nye beboere, vil dette medføre en forverring av CO2-regnskapet med 30.000 tonn CO2 over en 20-årsperiode. Dette skyldes at hver hage (grønn plen) på 1000 m2 spiser 2,2 tonn CO2 pr. år. Er det 50 grønne busker i en slik hage, vil nærmere 3 tonn CO2 spises hvert år. Det tar 17 år før en hogstflate spiser like mye CO2 som de 75 år gamle trærne gjorde før de ble hugget.
Myte 3: Det er miljøvennlig å rive for å bygge nytt
Eksperter sier: Det tar 50 år før CO2-fordelene ved å rive et eldre bygg for å erstatte det med et nytt og mer energieffektivt bygg vil oppveies av CO2-utslippene fra byggeperioden. En livsløpsanalyse gjennomført for Riksantikvaren (2018) av Fredrik Berg, bygningsarkivar og forsker ved NIKU og Mie Fuglset i Asplan Viak, vurderer blant annet energieffektiviteten over et livsløp av å rehabilitere et gammelt bygg kontra å rive og bygge et nytt bygg. De finner at «Et nytt bygg oppført etter dagens standard vil være mer energieffektivt enn det gamle bygget, men den store mengden byggematerialer som kreves for å oppføre et moderne boligbygg gjør at det tar litt over 50 år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for klimagassutslipp i forbindelse med utbyggingen».
Hvis effektene av disse tre mytene kombineres, vil det øke tiden det tar før slike byutviklingsgrep har et positivt CO2-bidrag – hvis de noen gang kommer til å ha det. Vi snakker kanskje 100 år, kanskje aldri. Innen den tid vil andre klimatiltak ha blitt realisert, og teknologien vil gi uante muligheter. Som Harald Nøstvik skriver i Aftenposten: «Hvis fortettingens mål er reduserte transportbehov og klimagassutslipp må fortetting vurderes mot andre strategier». Nøstvik påpeker at Lavutslippsutvalget allerede i 2005 fant at reduksjon av transportbehov gjennom fortetting hadde liten klimaeffekt frem til 2050. Som han skriver: «Teknologiske endringer som innfasing av elektriske kjøretøy går raskere. Et kjøretøys levetid er under 20 år, skiftes oftere og erstattes så av renere teknologier.»
Bymessig transformasjon av småhusområder er ikke et klimatiltak, men snarere det motsatte. Heldigvis er ny kommuneplan ikke besluttet og byrådet har fortsatt mulighet til å stoppe byutviklingsgrep som innebærer bymessig transformasjon av småhusområder. Hvis Oslo ikke utvikles til det beste for nye og fremtidige innbyggere, hvem utvikles den for da?