Trafikkbildet i Oslo endres fordi det må

Byrådet i Oslo høster en del klaging fra misfornøyde folk som bor utenfor byen, både fra de som aldri har bodd i Oslo, og de som har flyttet ut, men vil tilbake på besøk. Jeg har gjort det motsatte av utflytterne: Jeg flyttet fra forstaden jeg vokste opp i, og inn i byen, nesten innafor Ring 2. Dette kommer kanskje til å provosere utbysingene, men: Vi er mange her i byen som er godt fornøyd med at byrådet endrer byen slik at den blir bedre å bo i, i stedet for å se på den som et gedigent veikryss.

Hverken byrådet generelt eller MDG spesielt prøver å forby all kjøring i byen. Likevel bør det påpekes at dieselkjøretøy og -reiser er ikke likeverdige. Jeg er glad til for traktorene som pløyer gatene om vinteren, og jeg skjønner godt at taktekkeren rundt hjørnet trenger varebiler i arbeidet sitt. Men matpakkekjørere som skal på kontoret har jeg liten sympati for, og når noen her i spaltene klager sin nød for å få kjørt uhindret til Operaen, som ligger rett ved Oslo Sentralstasjon, så er min første tanke at vedkommende kanskje heller burde flanere til sitt nærmeste bakeri for å ta seg en bolle og en kaffelatte.

Det er klart at det er kjedelig for dieseleierne i forstedene og sovebyene at dieselsubsidiene de har nytt godt av forsvinner, men for oss som bor her i byen er det enda kjipere for lungene våre at dieselprodusentene har løyet om utslippstallene. For de som bor utenfor byen og har en dieselbil går det utover bekvemmeligheten, for oss i byen går det ut over helsa. Jeg vet ikke hvor villig de egentlig er til å ofre helsa vår for bekvemmeligheten sin, men jeg er, helt seriøst, villig til å ofre bekvemmeligheten deres for helsa mi.

Hvor man bor har en påvirkning på hvordan kabalen i dagliglivet går opp. Jeg har ikke og kan ikke ha en svær hage med epletrær her hvor jeg bor nå, ei heller kan jeg ha en separat garasje med verksted. Men jeg slipper å være avhengig av bil i hverdagen, jeg slipper sogar å eie en bil i det hele tatt, og jeg bor i kort avstand fra en flott park. De som har flytta ut har, presumptivt, valgt det andre. Likevel ser de ikke ut til å akseptere at det å bo usentralt har noen kostnader, som en mer kronglete transporthverdag.

Et helt konkret eksempel på sammenhengen mellom boform og trafikkavvikling var det underliggende i en liten utflukt noen politikere fra Høyre og MDG hadde til Voksenkollen forleden dag. Engang på nittitallet tenkte man at det å fjerne skogen i bakkene helt ved Markagrensa for å bygge eneboliger var grei skuring. Nå ser man imidlertid at selv om T-banen kanskje ikke er så langt unna på kartet, så oppmuntrer terrenget iherdig til motorisert transport. Forskjellige alternativer ble diskutert, men vi så alle at disse boligene ikke var noen god idé hverken for naturens del eller for transporthverdagen til de kommende beboerne. Uansett hvilken løsning som blir valgt, vil transportavviklingen deres aldri være like enkel som for oss som bor i timinuttersbyen.

Endringene byrådet gjør nå har den effekten at trafikkavviklingen blir enklere for de fleste reisende i Oslo. For selv om man helt klart ser mange biler, så utgjør de ikke mer enn en tredjedel av transporten i Oslo. En omdisponering av gateareale fra bilisme til gange, kollektiv og sykling øker trafikkapasiteten på strekningen, som er nødvendig når byen vokser som den gjør. Geometri er den primære og umiddelbare begrensningen for byen. Ikke luftkvaliteten (den lot man bli så dårlig at Norge ble dømt i EFTA-domstolen), ei heller mikroplasten fra bildekkene som ender opp i vannet vårt, effekten en årsdøgntrafikk på mange tusen har på lokalmiljøet, eller hva utslippene gjør med det globale klimaet. De er gode grunner til å dempe bilbruken de også, men de gir ikke byen et trafikkinfarkt på samme måte som bygater proppet igjen av privatbiler gjør.

Bekvemmeligheten for bilbesøkende utenfra er altså ikke noe som kan vinnes tilbake; like fullt prøver Oslo å gjøre byen tilgjengelig for besøkende. Man kan mene mye om samlokaliseringen av prestisjebygg i Bjørvika, men de er utvilsomt lett tilgjengelig fra tog og buss. Oslo kommune kontrollerer derimot ikke drivstoffprisene eller prisen på en togbillett, noe mer enn den styrer kollektivtilretteleggingen der de tilreisende bor. Så når de klager på at det er dårlig tilrettelagt der de bor, så er ikke det Oslos feil. Det er faktisk kommunen de bor i nå som må skjerpe seg.