Innlegget er skrevet sammen med Petter D. Jenssen, professor i kommunalteknikk, Christian Hintze Holm, ordfører på Nesodden 2003–2011, Petter Marthinsen, Anne Krystad, Elin Leer-Salvesen og Are Dammann, innbyggerinitiativet på Nesodden
De seneste rapportene om miljøtilstanden i norske fjorder (2014) viser en betydelig økning av kvikksølvnivåene i torskefilet fra Indre Oslofjord de siste årene. Spesielt stor økning er dokumentert fra 2006 og fram til i dag. Tilsvarende økning av kvikksølv i torskefilet er ikke påvist i Ytre Oslofjord eller andre norske fjorder i samme periode.
I en artikkel i Aftenposten (29.9.2014) reagerte professor Trond Haugen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på at myndighetene ikke hadde gått ut og advart gravide mot å spise torsk fra Indre Oslofjord. Gravide er ekstra følsomme for kvikksølv-eksponering fordi kvikksølv, selv i svært lave konsentrasjoner, kan medføre uopprettelige skader og påvirke barnets innlæringsevne, oppførsel og atferd.
Rapportene viser en svak økning i kvikksølvnivåene i torskefilet fra Indre Oslofjord fra overvåkingen startet i 1984 og fram til 2001, mens nivåene syntes å være på vei ned i perioden 2002–2005. Fra og med 2006 og fram til i dag har det derimot funnet sted en betydelig økning i kvikksølvnivåene, og konsentrasjonene de siste tre årene er de klart høyeste som noen gang er målt. Dette er nivåer som etter det norske klassifikasjonssystemet betyr at torskefilet fra Indre Oslofjord nå er «markert forurenset».
Etter vårt syn er det påfallende at økningen i kvikksølvnivåene i torskefilet fra Indre Oslofjord aldri har vært større enn etter at mudrings- og deponeringsprosjektet «Ren Oslofjord» startet i 2006. Dette kan etter vårt syn ikke være tilfeldig. Forskerne som har skrevet disse rapportene, finner ingen gode forklaringer på økningene, som for eksempel endret påvirkning av organisk materiale fra avrenning til fjorden eller endret kosthold hos torsken i indre Oslofjord.
Vi finner det betenkelig at effekter av mudringen og deponeringen i perioden 2006 til 2013 ikke i det hele tatt er vurdert i rapportene, spesielt når blant annet økningen av kvikksølvkonsentrasjonen i torskefilet i denne perioden er en av hovedkonklusjonene i en av rapportene: «Det er imidlertid noen resultater som gir grunn til bekymring, for eksempel oppadgående trend for kvikksølv i torskefilet fra indre Oslofjord og høye konsentrasjoner av PCB, heksabromsyklododekan (HBCD) og mellomkjedede klorparafiner (MCCP) i torskelever fra samme område». Det nevnes altså ikke med et ord muligheten for at norgeshistoriens største «oppryddingsprosjekt» kan ha medvirket til økningen.
Prosjekt «Ren Oslofjord», som skulle gi oss ren sjøbunn, ren fisk og ren fjord, blant annet etter den omfattende mudringen i Oslo havn og påfølgende deponering av masser ved Malmøykalven, synes altså ikke å ha ført til ønskede resultater. De rapportene som nå foreligger, peker sterkt i retning av at «Ren Oslofjord» har medført økte konsentrasjoner av flere miljøgifter i marine organismer i Indre Oslofjord. Dette står i skarp kontrast til hva lederen for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, konkluderte med i en kronikk i Teknisk ukeblad 10. mai 2011 etter at mudringsprosjektet var avsluttet:
«Sjøbunnen er renere enn på 100 år, til glede for fisk og krabber og alle som bruker fjorden»
«I løpet av de fem årene er blant annet 2100 kilo kvikksølv lagt i deponiet og fjernet fra næringskjeden»
Det finnes mye dokumentasjon som viser at mudrings- og deponeringsmetodene i «Ren Oslofjord» ikke fungerte som planlagt. Metodene og utstyret som ble brukt, var langt fra «best tilgjengelig teknologi» for et slikt tiltak. Tilsvarende arbeider med samme metoder og utstyr i andre havneområder bekrefter at det er vanskelig både å unngå spredning under tiltaket og å oppnå tiltaksmålene.
Vi har i dag så mye kunnskap om effekter av mudring og deponering på miljøgifter i havneområder at tilsvarende mudrings- og deponeringsstrategi som i «Ren Oslofjord» ikke bør benyttes i andre havneområder. Etter vårt syn vil dette være brudd på krav til blant annet kunnskapsgrunnlag og bruk av best tilgjengelig teknologi, som i dag er sentrale miljøprinsipper hjemlet i norsk miljølovverk. Vi håper derfor myndighetene viser den åpenhet og ydmykhet som er nødvendig for å kunne lære av sine feil, slik at vi kan unngå at mennesker og økosystemer andre steder påføres lignende miljøbelastninger i framtiden.