ANNONSE
Tor Mikkel Wara, fra partnerskap i First House til justisminister. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Tor Mikkel Wara, fra partnerskap i First House til justisminister. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Tor Mikkel Wara – en tjener for to herrer

Regjeringens First House sto ikke tomt lenge. Frp pleier å si at de jobber for Folk Flest. Men det er ikke dem Wara har tjent de siste tiårene.

Sylvi Listhaug flyttet ut i siste liten, like før hun ble kastet på dør. Men regjeringen var ikke uten en PR-statsråd spesielt lenge. Etter en kjapp påskeferie var Tor Mikkel Wara på plass, også han en rykende fersk leveranse fra PR-bransjens etter hvert litt vindskeive flaggskip, First House.

Politisk sett er det kanskje mest interessant at Siv Jensen med valget av Wara fester grepet om Frp. Miljøet som var i ferd med å utvikle seg til en fornorsket Trump-fløy, har fått seg et par alvorlige rapp over nesa de siste månedene. Sylvi Listhaug er ute av regjeringen. Hun kan garantert lage mye baluba på Stortinget, men hun jobber fra en mindre solid plattform enn før.

Les også: Blir Wara fiasko nummer fire?

Per Sandberg blir ikke sittende som justisminister, men må tilbake til den langt mindre spektakulære jobben som fiskeriminister. Carl I. Hagen og hans allierte fikk muligheten til å sikre seg en plass i Nobelkomiteen, men ble feid av banen før forsøket kom skikkelig i gang.

Ulf Leirstein prøver fortsatt å komme seg etter metoo-avsløringene om at han foreslo trekantsex med en 15-åring og sendte porno til mindreårige. Bare Christian Tybring Gjedde er fortsatt den gode gamle, men det ser ikke ut til å gjøre veldig sterkt inntrykk. I øyeblikket er det regjerings-Frp som har overtaket. Det er de styringsinteresserte pragmatikerne som bestemmer takt og tempo, også på Stortinget.

Siv Jensen har sikret seg en alliert i regjeringskollegiet. Wara har vært hennes rådgiver og fortrolige lenge. Han er ikke valgt på grunn av sin justispolitiske kompetanse, sin politifaglige innsikt eller sin brede erfaring med beredskap og sikkerhet. For den slags har han ikke.

Det vil si, den slags har han ikke så vidt vi vet. Prinsipielt sett er nemlig det mest interessante med den nye justisministeren at han kommer fra en bransje som lever av å påvirke den bransjen han nå går inn i. Folk med sin politiske hukommelse intakt vet godt hvor mye bråk det avstedkom da Sylvi Listhaug gikk rett fra First House til Landbruksdepartementet i 2013. Dette er noe helt annet. Listhaug hadde vært rådgiver i PR-firmaet i ett år og gikk til et beskjedent departement. Wara har vært partner i sju år og går til et superdepartement. Forskjellen er omtrent like stor som mellom en spurv som går over tunet og en meteor som smeller inn i våningshuset.

Hovedproblemet er ikke at lobbyistene forsøker å påvirke politiske prosesser til sine kunders fordel. Det er legitimt å jobbe for sine interesser i et demokrati. Det finnes mange kanaler for å få innflytelse. Hovedproblemet er at det skjer i hemmelighet – og til svært stive priser. Det betyr i prinsippet at de som har mest ressurser, mest penger og mest makt kan betale rådgivere som påvirker demokratiske beslutningsprosesser uten at noen har mulighet til å finne ut av hvem de egentlig jobber for.

Det firmaet Wara kommer fra, nekter å fortelle hvem som står på deres kundelister. Når han nå tar sete ved kongens bord, vil han, dersom han følger den dreieboken regjeringen laget ved forrige korsvei, også nekte å fortelle hvem han har hjulpet som partner i First House. Den eneste som får innsyn i listene, er departementsråden i Justisdepartementet. Ikke engang regjeringssjefen, Erna Solberg, får vite hva eller hvem hennes statsråd har jobbet med.

Frp pleier å si at de jobber for Folk Flest. Men det er altså ikke Folk Flest Tor Mikkel Wara har tjent siden han forlot politikken på 90-tallet. Og når folkestyrets prinsipper utfordrer forretningsinteressene til PR-bransjen så mange i regjeringsapparatet kommer fra, og sikkert også har tenkt seg tilbake til en gang, er det pengeinteressenes behov for hemmelighold som vinner statsrådenes og politikernes sympati. Det er forretningshemmelighetene til First House man er ute etter å beskytte – ikke informasjonsbehovet til velgerne i et åpent demokrati.

Vi burde ikke ha latt det passere i 2013, da spurven gikk over tunet. Nå er det antakelig for sent.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!