Kultur

Toppolitisk humor

Justisministeren er et åpenbart humortalent. Endelig i full blomst.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Er det noe Anders Anundsen gjorde denne uka, så var det å ikke lage mer trygghet, men derimot dobbelt så mye politisk humor i hverdagen. Både Geir Pollestad i Senterpartiet og Anders Tyvand i KrF kastet seg på satiren og lagde både motvideo og sang. Med andre ord har politikerne, som ellers har som oppgave i disse dager å snakke helt likt om valgkampsaker, fått lov til å vise seg som humorister denne uka. Selv om klovnen sjøl er den som burde vunnet årets morsomste på Komiprisen forrige lørdag.

«Statsråder bør forstå skillet mellom politisk ansatte og administrativt ansatte i eget departement. Hvis ikke er de ikke egnet i jobben!» skrev Anders Anundsen på Twitter i 2009, den gang leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det han burde skrevet på Twitter denne uka er: «Det må da for faen være lov å skryte litt av egen innsats? #pottitland #jantelov #surefolk»

Hvorfor får ikke flere lov til å skryte? Har vi ikke rett og slett noe å lære av Anundsen? For som justisministeren selv sier, så vet han at departementet også har noen utfordringer, men nå var målet å vise de resultatene regjeringen hadde fått til. Her er derfor mine forslag på regjeringens neste diktatorfilmer:

Torbjørn Røe Isaksen bør lage skrytevideo om skolen. Selv om tusenvis sitter i asbestluft med migrene over hele landet, så er det vel bedre å dra til den splitter nye Edvard Munch videregående skole og spørre rektoren der om det ikke er blitt mye bedre klima nå enn da bygget huset den gamle kunsthøyskolen? Jeg er sikker på at hun kunne bekrefte at dette stemmer på en prikk. Hun kunne sikkert sagt det enda mer begeistret overbevisende enn Helge Mehus gjør når han skal skryte av beredskapstroppen sin i politiet, som jo vi borgere tar for gitt ligger i hardtrening etter norgeshistoriens verste innsats for noen år siden.

Eller hva med arbeidsminister Robert Eriksson? Hadde ikke det vært artig hvis han gikk sånn passe soppete rundt som sin statskollega, bare med enda større Frp-slips, og gikk fra arbeidsplass til arbeidsplass nede på Tjuvholmen og spurte om det ikke var digg med nye freshe, åpne, lyse lokaler? Selv om arbeidsledigheten viser 124.000 arbeidsledige, der blant annet tusenvis av oljearbeidere er permittert og sagt opp, så hadde han klart å finne noen på lik linje med de fengselsbetjentene i Oslo fengsel som Anundsen møter. Der de dropper å fortelle til sjefen sjøl at de ikke har økt bemanningen, selv om de har økt kapasiteten på antall innsatte. Robert hadde på lik linje som sin partikollega, møtt industriarbeidere og sikkert klart å ro inn at skattelette er en ingrediens i en langsiktig omstilling, og at det derfor er viktig at hundretusenvis går uten jobb.

Når Anundsen forklarer oss at statens viktigste oppgave er at borgerne har trygghet, som om han lager en film for målgruppa til NRK super, hadde det jo vært like fint hvis Toril Widvey kunne lage sin informasjonsvideo om at statens viktigste oppgave ikke er å satse på kultur, det kan næringslivet ta seg av. Men siden oljenæringen opplever kutt, må kanskje noen andre ta støyten. Se for deg Widvey, i like sakte gange som Anundsen, gå mot hovedkontoret til Red Bull, der hun stiller det kritiske spørsmålet: Så hvordan har det gått etter at dere begynte å sponse Bolteløkka skolekorps?

Sylvi Listhaug må få skryte mer, synes jeg. Hun kunne tatt et av politihelikoptrene til Anundsen og fløyet til nærmeste kyllingbonde. Så fyrt av det ledende spørsmålet: Før var konsesjonsgrensen på kylling 140.000, nå er den doblet til 280.000, er ikke dette helt fantastisk? Og bonden hadde svart som Anundsens disipler: Jo, det er mye morsommere å være bonde nå enn i fjor. Hvorfor ikke skryte av slikt selv om skeptikerne mener matindustrien går mot industrialisering og dermed i feil retning?

Eller en informasjonsvideo fra Siv Jensen, som ikke lenger ses på som finansminister, men som flyktningminister. Hun sitter jo på formelen: Hvis vi bare hjelper flyktningene der de er, slipper vi å få dem hit. Da kan vi trekke opp stigen og fortsette festen. Hvorfor kan ikke hun få skryte litt av at Norge ikke tar imot all verdens med folk på flukt? Alle burde få lov til å skryte av flyktningnekt. Det er urettferdig at Anundsen står stolt foran Trandum sitt piggtrådgjerde og skryter av å ha tvangsutsendt 15.000 flyktninger, der 40 prosent av dem var kriminelle. Det han glemmer å si, er at resten sikkert var barn.

Snurr film!

Mer fra: Kultur