Debatt

Tonum må gå

Situasjonen er både trist, utfordrende, utrolig, spektakulær, latterlig og forhistorisk, skriver Jan M. Moberg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den siste ukes hendelser har gjort meg nærmest målløs. Det har blitt avdekket så mye grums og forhistoriske holdninger at jeg rett og slett må summe meg. Her er det nok å ta av, for å si det slik.

Ja, jeg ble provosert av at mine klubbkamerater i St. Olavs Klub MÅTTE arrangere sin årlige torskeaften på 8. mars. De bare måtte. Et par hint om at dette ikke passet, virket nærmest skjerpende for lysten til å arrangere lukket herrelag akkurat den dagen. Ingen skulle komme her og kommer her. Vi hører ikke på noen. Torskefisket ruler – og det er nå! Kvinner rangerer under torsk for oss i St. Olavs Klub.

Jeg forsøkte å si ifra. Til daglig leder i klubben (som altså også er daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen), Hans Petter Tonum. Det falt – mildest talt – for døve ører. For en toske-gjeng. Det er ikke til å tro hvor innbitte de var på egne vegne. Og det gikk jo som det måtte gå. Rett i torskegarnet – der de nå sitter fast.

Situasjonen trigger – i ettertid – både humor, fortvilelse, aggresjon og latter. Jaggu skulle de spise torsken i fred for kvinner og omverdenen. Det er nesten noe trassig søtt over det. 
Hadde det bare stoppet der.

Situasjon(ene) vi nå står i dreier seg om langt mer enn en erkekonservativ herreklubb. Det dreier seg om kontroll av byens utvikling. Bildet som fremkommer, er av en klubb der medlemmer har hatt en særstilling i «å fått ordnet» ting i de tradisjonsrike lokalene. Her kan vi prate. Ingenting siver ut.

Ikke alle medlemmer har benyttet seg av dette, naturligvis. Og mange heller ikke bevisst. De fleste jeg kjenner som er medlemmer der, er tross alt bra herrer – og enkelte av dem er sågar knallbra. Slike du kan «overlate lommeboka» til. Men disse kvalitetene har de – enten de er medlem eller ei. Til tross for alle de flotte gutta (dere skjønner at jeg desperat forsøker å redde noen vennskap nå), har den siste uken avdekket uholdbare forhold for Drammen.

Det ble ytterligere en tankevekker å lese intervjuet med advokat Irene Kildebo på DT.no fredag ettermiddag. Hun sier det som det er – at som kvinnelig advokat i byen er hun lukket ute fra et nødvendig nettverk. Det hun beskriver ender opp som en tilnærmet yrkeseksklusjon.

Jeg har de siste dagene i tillegg mottatt mange henvendelser direkte til meg. Mange mener at klubben og de nærliggende miljøene nærmest må «sprenges» om Drammen skal komme seg videre å ta del i en naturlig utvikling. Et par aktører sier til meg at de ikke involverer seg i Næringsforeningen i Drammensregionen på grunn av hva de oppfatter som samrøre i de omtalte miljøer. De unngår Hr. Tonum & Co – for å si det i klartekst. Aktivt. Drammens modigste dame, advokat Kildebo, sier det rett ut.

Mine veltrente speiderøyne (jeg var speider – SAMMEN med jenter) tolker røyksignaler (ikke sigar) fra Næringsforeningens organisasjon dithen at også medarbeidere der heier på endring. Det kan jeg forstå. Det kan umulig være greit å verve nye medlemmer under slike forhold.

Her hører det med at jeg tidligere selv har kritisert Næringsforeningen for å være for slappe. Blant annet hva angår entreprenørskap i byen vår. De virker langt unna startblokkene – enda løpet er i gang. Næringsforeningen virker å ha mer fokus på konservering av status quo og lite lysten på offensiv utvikling. Trist for byen og for oss alle. Da blir det mer shutdown enn startup.

Situasjonen fremstår uholdbar. Likevel virker det nå nærmest uoverkommelig å få med alle dilemmaene i denne episoden av «Drammen – Hva nå?».

Men la oss dvele ved ett spørsmål i denne omgang: Hvor attraktivt tror dere det fremstår for utenbys investorer og næringslivsfolk å putte penger i Drammen når signalene om stillstand er så sterke? Eller er det selve strategien? Å sørge for at det ikke slipper inn noen utenfra blant lokale helter mens man spiser torsk?

Situasjonen er både trist, utfordrende, utrolig, spektakulær, latterlig og forhistorisk. Alt på en gang. Men fremfor alt er situasjonen rett og slett pinlig. Slik kan vi ikke ha det. Og dersom Drammen skal komme seg videre, må det ryddes opp. Nå.

Det må tas grep for å komme ut av uføret. Ettersom oppgavene er mange og krevende, må vi stykke opp prosjektet. Mitt forslag er å starte med å rydde opp i Næringsforeningen. Hans Petter Tonum må ut. Nye og offensive krefter – må inn. De nære – nærmest korrumperende – båndene til St. Olavs Klub må kuttes. Foreningen bør flytte til lokaler i fritt lende – borte fra gamle bindinger.

I tillegg renner det på med undring. Hvorfor har ikke styret i Næringslivsforeningen ryddet opp tidligere? Er det mer vi ikke vet? Finnes det noe som ikke tåler dagens lys? Det er jo ikke rart om slike spørsmål nå stilles.

Det er generalforsamling i Næringsforeningen 21. mars. Den må benyttes. Medlemmene må ta grep. Dette kan rett og slett ikke pågå lenger. Verden bør ikke stå til påske.

Vi må utvikle byen. Ikke konservere den.

Mer fra: Debatt