«Det ser jo ganske fint ut, det nye toget», sa husets tenåring tankefullt. Han satt foran TV 2s frokost-TV og så bilder av ett av NSB nye, grønne tog idet det kom inn på stasjonen for å vise seg fram for pressen. «Skikkelig fancy, egentlig. Det skal de ha». Så la han til: «Bare så synd at det skal hete Vy».
Jada. Vy igjen. Om vi skal la husets tenåring representere den oppvoksende slekt, så liker heller ikke de unge NSBs nå så omdiskuterte og utskjelte navn. Men om NSB har valgt et tåpelig navn som ikke sier noe som helst om tog eller transport eller god service for passasjerene, så har i alle fall de to små bokstavene satt i gang en sjeldent kreativ, kollektiv dugnad på sosiale medier. Jeg ble nesten rørt over all den lekne entusiasmen for språklige nyvinninger som hersket denne uka. Om ikke NSB får prisen for beste, nye merkenavn, burde de i alle fall fått en liten påskjønnelse for å ha satt i gang en språklig vårløsning i folket der en stund.
Blant de mange, mange som har ytret seg om Vy denne uka, falt jeg for en ekstra morsom tråd på Facebook. En stor hotellkjede kunne skifte navn til «Ly», skrev en. SAS kunne bare hete «Fly». «Rikshospitalet skifter navn til Sy». «Oslo skifter navn til By». Prior kunne hete «Kykeliky», og opptil flere foreslo at politiet burde skifte navn til «Fy», og at regjeringen for enkelthets skyld kunne begynne å omtale opposisjonen som «Bry».
De som etter hvert forlot «hva rimer på Vy?»-tankerekka, gikk bredere ut og fant Ø-en, og begynte å foreslå ting som at Forsvaret kunne bytte navn til «Bø!». Vegdirektoratet kunne hete «Kø», mens Landbruksdirektoratet kunne hete «Mø».
Og alle denne (sjarmerende barnslige) språklige kreativiteten kan vi altså takke Vy for. Tenk at to små bokstaver kan bety så mye for så mange! Men selvsagt er Vy fortsatt et håpløst navn.
Men ingen må tro at dette med Vy er nytt. Altså, at noen som skal sørge at folk kommer seg fra A til B, bytter til underlige navn som ikke har noe som helst med virksomheten å gjøre. Hver gang jeg skal hjem til Finnmark og vil sjekke bussrutene fra flyplassen i Alta, må jeg tenke så det knaker. Så må jeg google. Hva i all verden het det busselskapet igjen? Var det «Borealis?» «Borelia?» Abelia»? «Lobelia?» Jeg innrømmer det gjerne: Hver gang jeg må gjennom alt dette for å finne en buss, lengter jeg etter de gode, gamle dagene da alle busser bare het «FFR», som er en forkortelse for gode, gamle, kjedelige, men informative «Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap».
Jeg trenger ikke noe fancy navn for å velge meg en buss eller tog. Jeg blir heller ikke sjarmert i senk av at bussen eller toget nå har fått grønnmaling på. For min del kunne disse selskapene bare hete «Tog» og «Buss». Og er det flere busselskap på en strekning, kunne de bare hett «Buss 1» og «Buss 2».