Debatt

Tilbake til start

Grunnlaget for norsk rovviltforvaltning er ikke å finne i den siste ulvemeldinga eller i det såkalte rovdyrforliket. Heller ikke i den siste rovviltmeldinga, for den blir innledet med ordene «hovedlinjene ligger fast».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Grunnlaget for norsk rovviltforvaltning er å finne i rovviltmelding nummer to fra 1997. Da ble en særnorsk og feilaktig fortolkning av Bernkonvensjonen lagt til grunn – ikke fordi at de ansvarlige ikke visste bedre, men fordi de visste alt for godt.

De ville ha egne levedyktige nasjonale bestander i Norge. Og de må ha vært villige til hva som helst for å få det til. Så løy de på oss forpliktelser som vi ikke hadde – og lurte oss alle..

Dette er så pinlig at ingen vil snakke om det. Men det er ikke det eneste som ansvarlige politikere og norsk presse ikke vil ta i. For fortsettelsen er nesten enda verre.

I februar 2001 falt det en dom i Oslo namsrett. Retten ga departementet medhold i at et vedtak om felling av ulv var gyldig og at ulvene kunne felles. Og det var det eneste som interesserte pressen.

Men vel så viktig var det at retten i sin begrunnelse for dommen slo fast at Bernkonvensjonen ikke forplikter oss til å ha en egen bestand av ulv. Med andre ord: Norsk rovviltforvaltning hadde i fire år bygd på feilaktige forutsetninger fordi Stortinget hadde blitt lurt.

Og hva så?

Ble det oppvask? Ble det overskrifter i rikspressen eller debattprogram i NRK? Nei.

Ble det ny debatt i Stortinget og omlegging av kursen? Nei.

Men det ble regjeringsskifte og en ny miljøstatsråd. Han la fram en ny rovviltmelding – vår tredje i løpet av 12 år. Og i innledningen skriver han at hovedlinjene i rovviltpolitikken ligger fast.

Hovedlinjene ligger fast! Som om ingen ting har skjedd!

Er det da noe rart at vi i dag tumler rundt i skodde og halvmørke og ikke kan bli enig om noen ting? Dette er den egentlige årsaken til at et stortingsvedtak i dag kan bli framstilt som at det er i strid med norsk lov og Bernkonvensjonen. For nå er alt i strid med alt og alle i strid med alle.

Da finnes det egentlig bare en vei ut: Tilbake til start!

Mer fra: Debatt