Nyheter

Til Stortinget: Send forslag til felles Likestillings- og diskrimineringslov og vingeklippet -ombud tilbake!

I dag legger Stortingets familie- og kulturkomite fram sin innstilling om de nye lovforslagene. Stortinget må ikke støtte Regjeringens ønsker å vingeklippe Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Kvinnebevegelsen går mot disse forslagene. Stortinget må ikke presse igjennom omfattende endringer i disse viktige lovene like før Stortinget oppløses. Stortinget bør sende forslagene tilbake til regjeringen - eller utsette behandlingen til neste Storting kan få tenkt seg om.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Bjørg Ofstad , dagsavisen.no
Hva dreier dette seg egentlig om? Jo, det dreier seg om vesentlig endring av Likestillingsloven som snart er 40 år gammel og som var den første i sitt slag i verden. Den har gjort Norge verdensberømt som landet som virkelig fremmer likestilling. Loven kom til i 1978 - men enn kamp fra alle sider. Forarbeidet til loven skjedde ved det juridiske fakultetet - ledet av Tove Stang Dahl - på det som ble Avdeling for kvinnerett.

Egentlig ville hun - og kvinnebevegelsen - ha en lov mot diskriminering av kvinner. Vi fikk en lov om likestilling mellom kjønnene, men med betydelig adgang til positiv særbehandling av kvinner for å fremme likhet. Og det er viktig: Jeg husker godt da Gro Harlem Brundtland, en gang i 1994, ble spurt slik særbehandling ville være i strid med EØS-avtalen og dens regler mot konkurransevridning. Hun svarte kontant, slik jeg husker det: På dette området gjør Norge som vi vil.

Kvinnesaksforeningen støttet loven da den ble vedtatt, fordi det var bedre med en lov enn ingen. Loven har blitt forbedret en del ganger (om ikke i 2013), og har bl.a. blitt utvidet til å gjelde alle samfunnsområder - også de religiøse områdene.
Likestillingsloven skulle både fremme likhet og være holdningsdannende. Loven har tjent oss godt. Det skyldes ikke minst at loven har hatt et godt kunnskapsgrunnlag å basere seg på. Fra 1977 opprettet det som nå er Forskningsrådet, et sekretariat for kvinneforskning. Dette resulterte bl.a. i Helga Hernes 17-bindsverk «Kvinners levekår og livsløp». Forskningsrådets senter er nå Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet.
Da Stortinget i fjor behandlet Likestillingsmeldingen, hadde Barne- og likestillingsministeren lagt fram høringsutkastet om en ny felles lov mot all diskriminering. Dette utkastet møtte massiv motstand fra kvinneorganisasjoner og andre organisasjoner og forbund, fordi det ville svekke det å fremme likestillingen mellom kjønnene, og ikke styrke forbud mot diskriminering av alle andre. Jeg deltok selv i høringen om meldingen i Stortinget, der min forening med mange andre, advarte mot en slik felles lov.
Norsk Kvinnesaksforening har nå levert en uttalelse ber Stortinget sende loven tilbake.

·         Vi vil ikke ha én felles for all likestilling og mot all slags diskriminering, fordi

•                    kvinner er ingen minoritet; vi er halve folket på tvers gjennom alle grupper, vi vil ha halve makten, lik lønn for likeverdig arbeid og kontroll over egen kropp

•                    det er ulikt grunnlag for og årsak til ulike former for diskriminering; dette må tydeliggjøres, ikke rotes til. Kvinnediskriminering er et samfunnsproblem som krever samfunnsmessig endring - ikke et individuelt problem

•                    en felles lov er uoversiktlig og vanskelig å finne fram i

·         Vi vil at en lov for likestilling og mot diskriminering også skal gjelde i familien og i private og andre nære relasjoner. Loven bør være forebyggende og holdningsskapende. Dette er viktig. Tenk bare på dette med å slå barn. Det at et hvert barn i landet vet at det ikke er lov å slå barn, har med sikkerhet beskyttet dem - om ikke helt og alle. Men spør et barn - og du får svar: Det er ikke lov å slå barn! I mange familier i vårt flerkulturelle land trenger vi fortsatt en egen lov mot diskriminering av kvinner. Ja, trolig er det mot menneskerettighetene å unnta nære relasjoner fra loven.

·         Vi krever at alle arbeidsgivere fortsatt skal fremme likestilling, forebygge diskriminering og rapportere om dette. Rapport om forholdene har bidratt til Likestillings- og diskrimineringsombudet kunnskapsgrunnlag; dette bør styrkes - ikke fjernes.

·         Vi vil at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal få rett til å straffe lovbrytere og å gi oppreising, slik regjeringen foreslår. Dette har vært savnet. Men vi vil ikke at nærheten mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda skal brywtes opp. Tilsyn med og håndheving av loven gir nødvendig grunnlag for ombudets arbeid som pådriver.

·         Vi vil ikke at Likestillings- og diskrimineringsnemnda bare skal bestå av jurister; nemndas medlemmer bør ha kjønnsfaglig kompetanse, gjerne fra andre samfunnsfag eller fra humanistiske fag.

·         Vi vil at klage til ombudet og nemnda fortsatt bør være et lavterskeltilbud, uten krav til skriftlighet. Og det bør ikke koste penger å få prøvet sin sak.

Det må ikke være en hastesak å få endret og omgjort den historisk viktige Likestillingsloven vår. Lovforslagene må sendes tilbake nå eller utsettes til et nytt Storting få summet seg.

Mer fra: Nyheter