Debatt

Tidsskrift og kritikk

Når en sitter som rådsmedlem for Norsk kulturråd, slåss en ikke for penger til seg selv. En slåss for det frie kunst- og kulturfeltet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det gjør at vi i forbindelse med årets statsbudsjett ønsker å peke på et område som lenge har vært underfinansiert, nemlig tidsskriftene og kunst- og kulturkritikken. En av Kulturrådets hovedprioriteringer i budsjettsøknaden for 2019 var å løfte støtten til kulturtidsskriftene og kritikken i Norsk kulturfond.

Vi ba om en økning på 10 millioner kroner. Denne prioriteringen har vi ikke fått gjennomslag for i budsjettforslaget. Vi mener derfor det er nødvendig å understreke hvor viktig den offentlige samtalen på dette feltet er. Den som består av alle former for ytringer, debatter, og kritiske refleksjoner om kunst og kultur, og som tidsskriftene er særlige gode og nødvendige tilretteleggere for. Samfunnet står overfor grunnleggende utfordringer i medie- og offentlighetsomstillingene, som i betydelig grad rammer kulturjournalistikken og kritikken. Utvilsomt har tidsskriftene en stadig viktigere rolle å spille i skjæringspunktet mellom kulturfeltet og samfunnet for øvrig.

Da Mediemangfoldsrapporten ble levert i 2017 var tidsskriftene definert utenfor. I publikasjonen Kulturtidsskriftene (redigert av Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen ved høgskolen i Volda, utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med Kulturrådet, 2018), er en av de viktige konklusjonene at tidsskriftene sliter med dårlig økonomi og at mye av arbeidet i dag er basert på dugnad og idealisme. Samtidig pekes det på at de i betydelig grad bidrar til den offentlige samtalen, ikke bare med tekster om kunst og kultur, men også med viktige analyser og refleksjoner om økonomi, politikk og samfunn generelt. Kulturtidsskriftene understreker også viktigheten av at tidsskriftartiklene oppleves som relevante og interessante, i lang tid etter at de er publisert og at de faktisk har en svært viktig arkivfunksjon.

Det pågår et arbeid i Kulturrådet for å etablere nye ordninger på dette feltet. Disse skal ikke bare ivareta de ulike formatenes særpreg og de etablerte utgivelsenes behov for langsiktighet, men også imøtekomme behovet for fornyelse og nye utgivelser.

I skoleverket som i samfunnet for øvrig vektlegges i stadig større grad evnen til kritisk refleksjon: om kilder og sannhet, om demokratiske prinsipper som ytringsfrihet og maktfordeling, om selvforståelse. Kulturrådet registrerer med interesse og glede at unge mennesker engasjerer seg i dette, og i likhet med publikummet for øvrig vil de, i tillegg til å oppleve kulturytringene, selv ta del i samtalen og refleksjonen. Det finnes et mangfold blant tidsskriftene som må styrkes og utvikles og som vil komme hele samfunnet til gode. Vi ber derfor om rammer til tidsskriftene og til kunst og kulturkritikken som gjør det mulig for dette feltet å gjøre det det arbeidet de skal gjøre.

Mer fra: Debatt