Innlegget er skrevet sammen medSonja Irene Sjøli, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av helse- og omsorgskomiteen
Den raske utviklingen innen fosterdiagnostikk stiller fagfolk, politikere og gravide kvinner overfor stadig nye utfordringer. Teknologien har gitt mange mennesker nye muligheter, og mange har fått bedre livskvalitet. Det er viktig å utnytte de mulighetene dette gir, men samtidig være opptatt av hvor grensen skal gå.
Aps nestleder Helga Pedersen lanserte for noen uker siden et forslag om at alle gravide skal få tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse i 12. svangerskapsuke. Hun mener det kan «berge» mange barn ved å oppdage sykdom tidlig, og gi større trygghet for at alt er bra med barnet. Dette er en påstand det mangler medisinskfaglig dokumentasjon for.
Hva vet vi?
Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten har i 2011 gjennomgått all internasjonal og nasjonal forskning om helseeffektene av tidlig ultralyd. Resultatet viser at det ikke er noen helsemessig gevinst for mor og barn. Undersøkelsen er imidlertid god i forhold til å avdekke Downs syndrom. Det er også gjort en vurdering av ultralyd i uke 11-13 spesielt for påvisning av hjertefeil. Resultatet viser at tidlig ultralyd skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil, og at det oppdages færre hjertefeil enn ved undersøkelse i uke 17-18. Hele 9 av 10 gravide som får beskjed ca i uke 12 at barnet kan ha hjertefeil, får etter 18. svangerskapsuke vite at barnet har et normalt hjerte.
Dagens tilbud
Alle gravide får i dag tilbud om ultralydundersøkelse rundt 18. svangerskapsuke for å fastsette en sikker termin, avdekke tvillingsvangerskap, se morkakens plassering og få kunnskap om fosterets utvikling. Når det gjelder tidlig ultralydundersøkelse får alle gravide i dag som har behov for det et tilbud fra det offentlige. Denne undersøkelsen er regulert gjennom lov om bioteknologi og er definert som fosterdiagnostikk. Ultralydundersøkelser av gravide krever høy kompetanse og erfaring hos leger og jordmødre, og skal ikke foretas ved en helsestasjon eller hos fastlege. Derfor må tilbudet være sentralisert til sykehus eller spesialister. Ønske om økt tilgjengelighet må ikke gå på beskostning av faglig kvalitet på undersøkelsene.
Etiske dilemma
Tidlig ultralyd bringer oss inn i etisk vanskelige problemstillinger og dilemmaer. Bioteknologinemndas leder, Lars Ødegård, har uttalt at tidlig ultralyd vil lede til flere selektive aborter av fostre med Downs syndrom. En slik utvikling vil være etisk problematisk, og er en utvikling Høyre ikke ønsker. Vi er for valgfrihet, men av og til kan individets frie valg komme i konflikt med respekten for menneskeverdet.
Vi vil gi honnør til helseministeren, som i likhet med Høyre, mener det er behov for å ta de medisinske, de etiske og juridiske problemstillingene opp i sin hele og fulle bredde. Hun erkjenner de etiske utfordringene og dilemmaene og at disse spørsmålene må drøftes grundig. Høyre har bedt helse- og omsorgsministeren ta initiativ til en bred fagkonferanse om alle forhold rundt tidlig ultralyd, noe hun har bekreftet overfor Stortinget vil bli gjennomført før regjeringen tar et standpunkt.
Høyres standpunkt
Et tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide må være basert på kunnskap og ha en helsegevinst for mor og barn. Høyre ønsker ikke at staten skal legge til rette for tiltak som går i retning av en ytterligere utvelgelse av fostre med Downs syndrom, som det i hovedsak handler om. Det mener vi vil bringe oss nærmere et samfunn hvor det ikke er plass for alle. Det er en utvikling Høyre ikke ønsker.
Dersom Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer i helsetjenesten, på bakgrunn av ny kunnskap, mener det vil ha en stor helsegevinst for mor og barn å tilby alle gravide en ultralydundersøkelse i 12. uke, og at det bør prioriteres, er imidlertid Høyre åpne for revurdere sitt standpunkt.