Med fare for å bli utpekt som representant for "Oslo-hatet" vil jeg tillate meg å mene at utallige maktkamper er endt på den måten at en representant for Oslo AP har blitt stående igjen på skansen. Det har gjerne dreid seg om distriktspolitikk, som i visse kretser er et skjellsord. Ordet falt helt ut av Arbeiderpartiets program etter at Jens Stoltenberg tok over etter Jagland, men har nå igjen kommet til heder og verdighet. For en stor del skyldes det Jonas Gahr Støre, som ikke er noen typisk Oslo-politiker.
Noe trengt i bakgrunnen i mediebildet har det i to dager pågått en rettssak i Oslo Byrett. Den har dreid seg om et søksmål fra WWF mot den norske stat med krav om at en vedtatt felling av ulv skal erklæres ulovlig. WWFs krav er at delbestanden av ulv på norsk jord skal bygges opp til et nivå hvor den ikke lenger er kategorisert som "truet" på den norske rødlista.
Rettssaker er noe av det beste kildegrunnlaget for alle som ønsker å sette seg inn i realitetene. For her må påstander som regel dokumenteres. Men den eneste representanten for riks-mediene som fulgte forhandlingene (Aftenposten), forlot salen før de viktigste spørsmålene ble belyst.
Det er ikke til hinder for at en avis som Dagbladet i dag kan uttale seg om saken. Ikke uten munterhet, som seg hør og bør.
Norsk rovviltforvaltning har mer enn noe annet felt jeg kjenner, blitt styrt av Oslo-politikere. Og de har i utgangspunktet hatt en tilnærming på linje med riksmedienes miljøjournalister. Det er sikkert noen som drar kjensel på denne listen: Gro Harlem Brundtland, Rolf Hansen, Sissel Rønbeck, Thorbjørn Berntsen og Siri Bjerke. I tillegg sørget Jens Stoltenberg for at Helen Bjørnøy, Erik Solheim og Bård Vegar Solhjell (ny leder av WWF Norge) kom inn på lista til slutt.
Dersom Arbeiderpartiet kommer i regjering igjen, bør det være på tide med en klima- og miljøminister fra utenfor Oslo-gryta. Det er avgjort tid for omkamp!