Terrorens ansikt

Vi husker alle den fryktelige terroren i 2011. Nei, jeg sikter ikke til én liten bombe i regjeringskvartalet og 77 drepte. Jeg sikter til 569 bomber og delaktighet i opp til 30.000 drepte.

Forhindre et folkemord
For i mars 2011 startet USA sammen med Frankrike og Storbritannia en terroraksjon mot Libya der også Norge var sterkt involvert. Det ble sagt at folket hadde reist seg mot Muammar Gaddafi under den arabiske våren og at Gaddafi svarte med drap av sitt eget folk, med å sende sine fly for å bombe folket, med å bruke leiesoldater til voldtekt og drap. Det ble sagt at det kunne komme et nytt Rwanda, et nytt folkemord av dimensjoner dersom ikke FN og verdenssamfunnet grep inn. Det var godt planlagt og elegant servert retorikk gjennom alle de riktige og troverdige kanalene.

Retorikk og bedrag
Det var bare ett problem. Det hele var løgn. Det var bedrag og desinformasjon. Målsettingen var krystallklar: Støtte en mindre opposisjon i Libya, få fjernet og drept Muammar Gaddafi, få slutt på snakket om å gå vekk fra petrodollar til gullbasert valuta, få kontroll over oljen og knuse Libya.

Hillary Clinton sin krig
Krigen, som er kalt Hillary Clinton sin krig, var planlagt i måneder, kanskje år, i forveien. Amerikanske og britiske rådgivere ble sendt til Benghazi, og fra USA sine venner i Qatar kom rundt 1000 arabiske spesialsoldater i sine nye pickuper, væpnet til tennene, de gikk rett i strupen på Libya sitt forsvar med flystøtte bl.a. fra norske jagerfly.

Norge trakk seg ut
Norge trakk flyene ut av krigen da norske politikere forsto at det dreide seg om å støtte et regimeskifte, ikke om å forebygge folkemord. Men da var det for sent.

Verden ble forledet
USA og dets nære venner forledet både FN, Norge og resten av verden, vi falt for retorikken alle sammen. Jens Stoltenberg klarte å få regjeringen til å beslutte krig over telefon der og da, det ble ingen diskusjon, ingen rådføring, ingen vurdering ut fra etterretning, ingen debatt verken i Storting eller i media. USA og NATO ba om krig, og det skulle de få. Trolig som takk for innsatsen fikk Stoltenberg stillingen som generalsekretær i NATO.

Ooops, vi tok feil
I ettertid er det lett å si at "Vi tok visst feil" eller "Vi ble forledet".  Unnskyldningen holder ikke. Man går bare ikke til krig mot et folk uten å vite hva man holder på med. Man slipper ikke 569 bomber, gjør seg delaktig i 30.000 drepte og bidrar til mange hundre tusen flyktninger uten å VITE SIKKERT at det man gjør er riktig, at det ikke er resultatet av syk ideologi eller noen gale folk sitt verk.

Terrorens ansikt
Dersom NATO ville forhindre lidelse og død, skulle man ha støttet Gaddafi mot opprørerne. Og når Gaddafi ba om våpenhvile, sa opprørerne NEI. De ville ha Gaddafis hode på et fat, og det fikk de. Den ansvarlige for terroren fra Norge er Jens Stoltenberg. Som daværende statsminister og pådriver for norsk deltakelse, er han direkte ansvarlig for terroren og myrderiene utført av Norge i Libya. Det er å forvente at han tar det ansvaret eller stilles til ansvar for terroren.

For mer info, les boken "Libyakrigen" av professor emeritus Ola Tunander (2018)

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!