Norsk tegnspråk er morsmål og førstespråk for ca. 16 500 barn og voksne i Norge.
Det er en utbredt misforståelse at tegnspråk er et erstatningsspråk eller en ikke-språklig kommunikasjonsmetode for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Slik er det ikke! Tvert om er tegnspråk fullverdige språk som blir brukt side om side med andre språk i det mangespråklige samfunnet. Norsk tegnspråk har en selvsagt plass i det norske språklandskapet og dermed i den norske språkpolitikken. Det grunnleggende i språkpolitikken er at brukerne av tegnspråk skal ha en reell mulighet til å kunne bruke språket sitt i samfunnet, og at ingen skal diskrimineres på grunn av det språket de bruker.
St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining slår fast at alle skal ha rett til å utvikle og bruke sitt eget morsmål eller førstespråk. Det gjelder også for norsk tegnspråk. Samtidig slår §§ 2-6 og 3-9 i opplæringsloven fast at barn og ungdom som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for opplæring i og på tegnspråk, har rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring i og på sitt eget språk. Barnehagelovens § 19h gir tilsvarende rett til tegnspråkopplæring i barnehagen. Formelt er dermed tegnspråkbrukernes språklige rettigheter sikret i gjeldende lov- og planverk.
Dessverre vet vi at disse rettighetene i virkeligheten svært sjelden blir oppfylt på en god måte. Det er stor mangel på lærere og førskolelærere med god nok fagkompetanse i norsk tegnspråk, og det nåværende utdanningstilbudet i tegnspråklig kompetanse handler først og fremst om å utdanne tegnspråktolker. Mangel på kvalifiserte tegnspråklærere gjør at barn og unge får sin morsmålsopplæring i barnehagen og skolen ved at norsk tale blir tolket til dem via tegnspråktolker. Dette innfrir ikke lovens krav om opplæring «i og på tegnspråk». Etter Språkrådets syn må det derfor etableres et utdanningstilbud som kan øke tilgangen på kompetente tegnspråklærere.
Et av tiltakene HiOA nå søker om midler til i tegnspråkløftet, er å utvikle norsk tegnspråk som et fullverdig masterfag i grunnskolelærerutdanningen. Det er viktig for å øke kvaliteten i tegnspråkopplæringen i Norge og sikre at tegnspråklige skolebarn får den opplæringen de har krav på etter opplæringsloven. Det samme gjelder utviklingen av et vurderingssystem for norsk tegnspråk i tråd med det europeiske rammeverket for språk.
Tegnspråkløftet legger også opp til å sikre tegnspråk og kunnskap om tolking som tverrprofesjonell kompetanse, blant annet for barnevernspedagoger, sykepleiere og andre yrkesgrupper. Det vil bidra til at en større del av samfunnet kan kommunisere med dem som har tegnspråk som morsmål.
For å sikre god opplæring til tegnspråkbrukere over hele landet – og for å styrke norsk tegnspråk som fullverdig språk – er tegnspråkløftet et svært godt tiltak, som Språkrådet støtter opp om.