Debatt

Taushet er ikke gull

8. mars vil preges av to høyaktuelle bevegelser som jeg omfavner: De skamløse og Metoo.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har gnistret i sosiale medier, i avisspaltene og på TV-skjermen. Det skjer noe akkurat nå. To stjerner, De skamløse og Metoo, skinner på himmelen og lyser på urett mot kvinner.

Modige kvinner har gått foran og kastet lyst over urett som er mer omgripende enn det vi har forstått. Kvinner utsatt for press, begrenset handlefrihet og bruk av makt. Ved at tausheten er brutt har mange forstått at de ikke står alene. Felleskapet har gitt styrke til å si ifra om urett.

Det at vi snakker om et fenomen er trinnet før reell og formell handling. For å få bukt med et samfunnsproblem må vi rett og slett erkjenne at det finnes. Det er mange som har holdt episoder om uønsket seksuell oppmerksomhet for seg selv. De har nå forstått at de slett ikke er alene. De er dessverre i et meget stort selskap.

En klok partileder skrev om middelmådige menn og seksuell trakassering i en kronikk i Dagsavisen 14. desember 2017. Han pekte på at Metoo startet i filmbransjen, men at vonde historier om maktmisbruk, overtramp og overgrep også finnes i politikken – på fest og konferanser.

Jonas Gahr Støre fulgte opp sin kronikk to dager senere på Facebook. Han oppfordret de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i Ap om å si ifra. Det smalt fire dager senere. Det ble sagt ifra. Senere har det nærmest vært et fyrverkeri, og politiske skandaler knyttet til sex og maktmisbruk har preget flere partier og media.

Det er ikke nok å støtte en sak. Man må følge den opp. Dette var Nancy Herz klare budskap på nyåret. Nancy nøyde seg ikke med å takke statsministeren fordi hun i sin nyttårstale berømmet henne og de kvinnene som har synliggjort undertrykkingen i minoritetsetniske miljøer. Hun forventet oppfølging fra regjeringen.

Jeg er dypt imponert over de unge kvinner fra minoritetsmiljøer som har reist seg og som påvirker hverandre for at de ikke skal utsettes for negativ sosial kontroll. Ikke alle står fram slik som Nancy Herz. Her som i Metoo velger flere å si i fra anonymt. Hør denne unge kvinnen:

Jeg er en av dem. En blant tusenvis av jenter som blir utsatt for sosial kontroll. En av dem som blir frarøvet bevegelsesfriheten, valg av yrkesretning, livspartner og venner som ikke er muslimer, fordi de er «skitne vantro». Jeg er en av de jentene som er blitt og blir utsatt for de nevnte sosiale kontrollene der det blir brukt vold, trusler og isolasjon for at vi ikke skal vanære familien.

Historiene som fortelles gir oss innsikt i hvor krevende det er å bære familiens ære på sine skuldre, men også at det er en byrde å si fra og at debattklimaet er hardt.

Jeg synes det er flere likhetstegn mellom De skamløse og Metoo.

Det dreier seg om kvinner

som får begrenset sin frihet og er utsatt for maktutøvelse.

som er modige og sier ifra.

som beskriver det som frigjørende og meningsfylt å synliggjøre et samfunnsproblem.

som beskriver at de opplever at de er en del av noe som er større enn dem selv.

Det dreier seg om bevegelser som

bidrar til at flere kvinner retter sinne, frustrasjon og skam bort fra seg selv og over på reelle skjevheter i samfunnet.

har tatt mye spalteplass i media.

tar opp temaer som har vært forbundet med tabu, men nå er tausheten brutt.

Det skjer noe nå. Time magasin kåret kvinnene som gikk i bresjen for Metoo til årets person. NRK kåret trakassering til årets ord 2017 og nettstedet Merriam Webster kåret «feminisme» til årets ord.

Flere modige kvinner har gått foran. Felles for dem alle er at de vet at taushet slett ikke er gull. Ikke sølv heller.

Mer fra: Debatt