Fastlegene har fått flere oppgaver og mindre tid til pasientene. Det gjør vi noe med. Men mer penger til legene, gir ikke mer tid til pasientene.
Debattredaktør Bente R. Gravklev skriver i Dagsavisen 12. juli om en fastlegeordning med økt arbeidsmengde og rekrutteringsutfordringer.
Jeg er helt enig i at fastlegene har for stort arbeidspress og at vi har utfordringer med rekruttering. Dette tar jeg på alvor. Derfor tar vi flere grep, både på kort og lang sikt.
Vi er i gang med å rekruttere flere fastleger inn i ordningen gjennom tilskudd til rekruttering og tilskudd til utdanningsstillinger. Om lag 24 millioner er i år fordelt til 49 kommuner som har rekrutteringsvansker. Dette er midler som vil gjøre det lettere for yngre leger å starte som fastlege, slik Gravklev etterspør.
Vi har startet på en evaluering av fastlegeordningen. Der ser vi på alle sider av ordningen, blant annet hvilke oppgaver fastlegene må ha, hva andre kan overta og hvilke oppgaver som kan løses på mer moderne og effektive måter. Etter at vi er ferdige med evalueringen skal vi lage en egen handlingsplan.
Vi skal også se på hvordan legevaktarbeidet kan gjøres mindre belastende, hvordan antall innbyggere på fastlegenes lister på sikt kan reduseres, og hvordan finansieringsordningene kan bli bedre.
I årets oppgjør fikk fastlegene tilbud om 100 millioner kroner på toppen av den samme lønnsveksten som andre grupper har fått. Men pengene i denne potten gir ikke flere leger eller økt rekruttering. Den gir dagens fastleger høyere inntekt.
Gravklev mener evalueringer og handlingsplaner ikke er svaret «når ordet krise dukker opp». Jeg tror heller ikke evalueringer og handlingsplaner er det eneste svaret. Derfor tar vi flere grep, både på kort og på lang sikt. Men vi er nødt til å ta oss tid til å finne de beste løsningene for pasientene, fastlegene og kommunene før vi gjør endringer i en ordning som er veldig viktig for veldig mange.