Debatt

Tar Oslo i feil retning

Hovedstaden er blitt bedre. Det skyldes politiske veivalg som Høyre har gått i bresjen for.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Eirik Lae Solberg, Høyres gruppeleder i Oslo bystyre.

Det er ikke tilfeldig at Oslo er blitt en bedre og mer spennende by å bo og jobbe i, eller at stadig flere reiser hit fra inn- og utland for å oppleve byen. Endringene som har skjedd er et resultat av en rekke politiske veivalg som Høyre har gått i bresjen for.

Det uttrykkes begeistring i mediene over Fjordbyen, frigjøringen av byens strandsone fra konteinerhavner og motorveier. Aftenposten trekker fram at det var en styrke at Fjordbyen har overlevd politiske skifter. Det er riktig at vi hadde tre byrådsledere og to ordførere mellom 1997 og 2015, men alle var fra Høyre. Fjordbyen hadde neppe blitt noe av, eller i det minste sterkt amputert, uten et sterkt Høyre i byrådskontorene gjennom hele prosjektets levetid. Arbeiderpartiet var opprinnelig motstander, og flere av nøkkelelementene har hatt skiftende støtte fra ulike partier, spesielt på venstresiden.

Høyre har vært garantisten for Fjordbyen som nå vokser fram i Oslo, og arkitekten bak byutviklingsgrepene som har realisert byutvikling i Nydalen, på Ensjø, Løren, Skøyen og mange andre steder i byen. I denne planen har også en målrettet satsing på kollektivtilbudet i byen vært helt sentral. Resultatene er ikke til å ta feil av. Antall kollektivreisende har økt mye og biltrafikken er redusert. Det neste store prosjektet som står for tur er Filipstad. Høyre mener vi bør flytte Colorline vekk fra Hjortnes. Det vil frigjøre store arealer til boliger og friområder til glede for byens befolkning.

Imidlertid er det dessverre flere tegn på at denne gode og offensive Oslopolitikken nå erstattes av en merkelig blanding av radikalisme og bakstreversk tenkning. I valgkampen ville Arbeiderpartiet knapt snakke om skole, nå ser vi at de sakte, men sikkert gir etter for radikale ønsker fra sine samarbeidspartier. Osloskolen har hatt en fantastisk utvikling, og viser gode resultater. Åpenhet om resultatene i skolen, kartlegging av elevenes ferdigheter, tilpasset undervisning, lese- og skriveopplæring fra første klasse, sommerskole, lederutdanning for rektorer og mye mer som nå oppleves som selvsagt, var det Høyre som kjempet fram. Fortsatt er det mye som kan bli bedre i Osloskolen. Derfor bekymrer det at partier som i utgangspunktet var motstandere av det som har vist seg å virke, skal styre skolen i Oslo framover.

Det røde byrådet har startet med å gjøre de viktige Oslo-prøvene frivillige, de har trukket to viktige strategier om lærere og internasjonal satsing som lå klare til behandling i bystyret og byrådspartiene og Rødt stemte nylig mot 14 konkrete forslag fra Høyre for å løfte yrkesfagene. Det røde byrådet tar Osloskolen i feil retning.

I omsorgssektoren har vi et byråd som setter ideologi foran innbyggernes ønsker og behov. Veldrevne, private sykehjem som beboere og pårørende er fornøyd med vil byrådet snarest mulig kommunalisere. I mellomtiden forsøker byrådet å tvinge de private sykehjemmene til å redusere bemanningen. Høyres utgangspunkt er at offentlig sektor ikke har monopol på gode ideer. Vi trenger innovasjonen, konkurransen og mangfoldet som private og ideelle aktører kan bidra med. Fritt valg av hjemmehjelp og hjemmesykepleie gir større råderett over egne liv for pleietrengende og pårørende, men det forutsetter at de har noe å velge mellom.

På Madserud sykehjem er beboerne fornøyd og sykefraværet er lavt. Byrådet hadde en opsjon på å forlenge private Norlandias sykehjemsdrift på Madserud, men må nå finne mange millioner kroner slik at kommunen kan overta. Dermed svekkes mangfoldet, konkurransen og bykassen, uten annet formål enn å tilfredsstille ideologene i Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Pleietrengende og syke mennesker i Oslo fortjener bedre.

Oslo ble under Høyres ledelse en av Europas mest miljøvennlige byer. Høyre vil spille på lag med innbyggerne og gjøre det enkelt å ta velge miljøvennlig i hverdagen, gjennom for eksempel bedre kollektivtrafikk som gjør det mulig for flere å la bilen stå. Byrådet har i stedet valgt å kutte i bevilgningene til kollektivtrafikken, og gjennomfører i stedet en miljø- og samferdselspolitikk basert på pisk og tvang. «Vi er her for å redde verden, ikke puse med folk», slo Oslo Grønn Ungdoms talsperson fast. Byrådsleder Raymond Johansen har på sin side lovet innbyggerne at det kommer til å svi. Høyre mener vi må få folk med oss, hvis vi skal lykkes med å gjøre byen enda mer miljøvennlig.

Byrådet markerte seg også som en innbitt motstander av ny E18, et viktig miljøprosjekt med nye sykkelveier, bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken og miljøtunneler i Asker og Bærum som vil frigjøre arealer til fortetting rundt togstasjonene vestover. Heldigvis begikk MDG et gigantisk løftebrudd, og gikk med på at E18 skal bygges fra Oslo til Asker. At de etterpå har en fantasifull oppfatning av hva de har vært med på, får stå sin prøve. Det viktigste er resultatet.

Oslos positive utvikling er et resultat av tydelige politiske visjoner, prioriteringer og samarbeid, med utgangspunkt i byens beste. De borgerlige partiene har stått sammen om de fleste viktige milepæler for byen siden 1997, og bevisst inntatt en rolle som ombudsmenn for byens innbyggere. Det har vært en stor styrke.

Raymond Johansen har kanskje først og fremst bemerket seg nasjonalt med ønsket om å bli byregjeringsleder. For byens fremtid det knapt en politisk parentes. Det er verre med de politiske vedtakene som nå fattes i rådhuset. Ambisjonene for Osloelevene er så langt ikke synlige, mangfoldet og respekten for enkeltmenneskets valg i eldreomsorgen reduseres, i miljøpolitikken er gulroten erstattet med pisken og innbyggerne «belønnes» med høyere skatter. Små og store skritt som i sum tar Oslo i feil retning.

Mer fra: Debatt