KUTT: Vi må prioritere strengere hvem som skal få refundert tannregulering, mener helseminister Bent Høie. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Tann i annerledesland

Hvor fine tenner skal du ha? Og hvor mange knekkebrød trenger du i uka, egentlig? Når regjeringen er på sparetokt kommer hvert usosiale kutt godt med.

Det er forferdelig dyrt å gi skatteletter. 33,4 milliarder kroner har regjeringen Solberg brukt på det, skrev FriFagbevegelse i februar. Finansminister Siv Jensen (Frp) har begrunnet behovet for skattelette med at skattesystemet skal være vekstfremmende. Nå ser det ut til at regjeringen også ønsker at folketrygdbudsjettet skal være vekstfremmende. For folks underbitt eller overbitt.

Helseminister Bent Høie (H) vurderer å kutte deler av refusjonen til tannregulering, fikk vi vite i forrige uke. De som trenger tannregulering av medisinske årsaker, for å kutte, snakke og spise, skal få det. Men gruppa som defineres som å ha «et klart behov» for tannregulering, blant annet de som har et horisontalt overbitt på mellom seks og ni millimeter, står nå i fare for å miste refusjonen av 40 prosent av regninga for tannregulering. Slik kan nemlig regjeringa spare inn oppmot 100 millioner kroner. Det er penger, det.

Bent Høie har forsvart seg så godt han har kunnet, etter at kritikken mot forslaget har haglet. Først forsøkte han seg med å si at dette egentlig var en god nyhet for familier med dårlig råd. «Dagens ordning er usosial», presterte Høie å vri det til. Nå skal familier med dårlig råd endelig få slippe å gi etter for samfunnets idealer. Hvis det ikke lenger lokkes med en refusjon, kan foreldrene la barnas tenner være på tørk, visstnok.

Da ikke den argumentasjonen falt i veldig god jord, måtte Høie presisere at det faktisk var Helsedirektoratets idé å kutte støtten. Høie har dessuten fått støtte av lege Jørgen Skavlan, som understreker at Norge er et annerledesland. Mange får tannregulering nettopp på grunn av finansieringssystemet, påpeker han. Som om det er et negativt faktum at vi har et finansieringssystem som sikrer at mange får utbedret feilstilling i tennene.

Resultatet av tannreguleringkuttet skjønner vi alle, egentlig. De foreldrene som har råd, vil sikre barna regulering. De som ikke har det, vil la være. Og vips blir forskjellene i samfunnet vårt veldig synlige. At Bent Høie later som om dette handler om en debatt om utseendepress, bør han ikke få slippe unna med. Kutt i refusjonen av tannregulering er rett og slett nok et resultat av at regjeringen gradvis reduserer de offentlige godene. Kutt for kutt blir det litt kjipere å være annerledes.

Har du en tannhelse eller en helse utenom det helt normale, skal du nøye deg med et minimum av hjelp. Du skal rett og slett ikke ha det for godt. Denne typen tankegang finner vi også i forslaget om å kutte i støtten til glutenallergikeres mat. Det var VG som først meldte om at Arbeids- og sosialdepartementet har mottatt en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) som viser at glutenallergikeres utgifter til mat, kan være langt mindre enn støtten de får. Her har forskerne lagt til grunn at glutenallergikere skal kjøpe all sin mat fra dagligvarebutikk, ikke spise ute, og tilsynelatende ikke ha veldig høy apetitt. SIFO foreslår for eksempel at glutenallergikerne skal kunne få unne seg hele tre knekkebrød i uka.

Dette har åpenbart inspirert rådgiveren i Arbeids- og sosialdepartementet, som VG har snakket med. Han mener at med strengere krav til diagnose, og ved å legge SIFOs magre tall til grunn, kan staten spare en halv milliard kroner årlig. Det er jammen penger, det og. Baksiden av medaljen er at de familiene der flere har glutenallergi, vil få det langt tøffere enn før.

Kutt i barnetillegget for uføre, kutt i retten til feriepenger for arbeidsledige, og kutt i støtten til tannlegebehandling for psykisk syke som ikke klarer å opprettholde egen tannhygiene: Felles for de usosiale kuttene regjeringen sniker inn i statsbudsjettene år etter år er at de rammer folk som sjelden protesterer høylytt. Enten fordi det kan oppleves skamfullt å stå fram offentlig og fortelle om konsekvensene av kuttene, eller fordi hvert enkelt kutt ikke rammer nok mennesker til at det forsvarer søkelyset.

Når rett tannstilling blir beskrevet som en luksus, og det framstår som om matallergikere kjøper eksklusiv glutenfri mat på skattebetalernes regning, blir ikke kuttene så vanskelige å selge inn til folk flest heller. Her er det jo tross alt penger å spare.

Det kan være lett å la seg lure, særlig i en tid der støtteordninger og ytelser bekles i en nedlatende og negativ språkdrakt. Da får inntrykket av at vi er et annerledesland, en velferdsstat der det pøses ut meningsløse millioner kroner i støtteordninger, slå rot og vokse til en aksept for kutt i offentlige goder. Men bit for bit demonterer regjeringen det samfunnet som støtter opp under folk som trenger noe ekstra. Kall det gjerne et annerledesland. Men det er lett å omtale det som noe negativt hvis man ikke er blant dem kuttene rammer.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!