1. Bør det arrangeres ekstra brøkprøve for lærerstudenter – utenom ordinære eksamener?
2. Er kravet om fire i matematikk for alle lærerstudenter fornuftig?
1. Regjeringen har valgt ut ett tema, brøk, i en ekstra test av lærerstudenter. Matematikkpensumet omfatter langt mer. Hvorfor er ikke algebra med? Eller geometri? Eller kombinatorikk, sannsynlighet, statistikk? Bare for å nevne noen av de viktige temaene studentene får undervisning i, og som inngår i fagplanene i matematikk ved institusjoner som tilbyr lærerutdanning.
Institusjonene arrangerer egne eksamener, der alle temaer dekkes – også brøk. Hvorfor velger regjeringen å «overprøve» universiteter og høgskoler akkurat i dette ene temaet? Stoler ikke regjeringen på institusjonenes opplegg? Er det meningen å innføre nasjonale prøver i alle aktuelle matematikktemaer? Skal deler av institusjonenes egne eksamener utgå til fordel for en sentralt gitt eksamen? I så fall vil alle læresteder måtte forholde seg til en felles mal for innholdet i fagene, og undervisningen vil nok legges opp ut fra forventninger om hva slags fellesprøve regjeringen vil arrangere. «Onde tunger» sier at det kan være at politikerne føler at det er spesielt i brøk de selv har problemer. At kunnskapsministeren har trodd at en femdel er større enn en firedel, skal selvsagt ikke trekkes for langt. Men det er på tide at regjeringen evner å se helheten i matematikkutdanningen. Skal det arrangeres nasjonal prøve, som eksamen, må det gjelde alle temaer – og komme i stedet for en del av institusjonenes egne eksamener. Dette ville i så fall vært en fullstendig desavuering av de som driver lærerutdanning, og ville måtte føre til omlegging av fagplanene på de ulike lærestedene.
Legges det inn en ekstra, tellende eksamen, vil også det bryte med fagplanene. Er det hjemmel for det?
I matematikk er det mer enn ti temaer. Det antydes at resultatet på brøkprøven skal utgjøre nesten en tredel av sluttkarakteren på vitnemålet. Det synes å være langt større behov for oppdatering av brøkregning for andre enn for studentene. At samme eksamen skal gis både til de som har valgt matematikk som sitt «favorittfag», og utdanner seg for ungdomsskolen, og de som skal bli barneskolelærere, er også en merkverdighet. Det bør ikke overraske at strykprosenten blant sistnevnte gruppe var desidert høyest. Dessuten fikk faktisk denne gruppa den strengeste vurderingen.
2. Kravet om karakteren fire i matematikk for alle lærerstudenter er et nytt bomskudd. At en regjering der flere av medlemmene ikke oppnådde dette resultatet selv, og noen ikke engang vil fortelle, kan gå inn for en slik ordning, er uforståelig. Regjeringen må forholde seg til fagfolk i slike spørsmål. Jeg kjenner ingen lærerutdannere, verken i norsk eller engelsk, som mener at krav om fire i matematikk, men ikke i engelsk eller norsk, er greit – også for de som ikke skal utdanne seg til matematikklærere. Derimot kjenner jeg til lærerutdannere som gir uttrykk for at med et slikt krav ville ikke de hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de en kjempejobb som lærerutdannere (om ikke akkurat i matematikk).
Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt flere kolleger som så vidt klarte den gangens beskjedne krav til matematikk-karakter, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i norsk, samfunnsfag, engelsk, RLE osv.
Matematikk er en grunnleggende ferdighet i alle fag – og undervises i alle fag som nettopp det. Men naturligvis på fagenes premisser. Å høre en statsråd argumentere med at det er viktig med fire i matematikk, siden for eksempel kunnskap i statistikk er nødvendig i samfunnsfag, blir rett og slett for dumt. Selvsagt undervises det grundig i statistikk også i samfunnsfag.
Etter over ti år som lærerutdanner har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av disse er i dag ypperlige lærere i matematikk. Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse, og ikke minst handler det om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på.
Elever som ønsker seg inn på lærerstudiet, men hadde lavere snitt enn fire på de to eksamenene fra videregående, fikk tilbud om ekstraundervisning i sommer, med påfølgende prøve. Den omfattet merkelig nok begge emnene fra videregående – for alle. Uansett om en elev hadde fire i det ene emnet og tre i det andre, skulle det avlegges eksamen i begge emnene – med krav om minimum karakteren fire. Det er konkrete eksempler på at elever som har over fem i snitt, men tre i ett av matematikkemnene, og som ønsker å bli lærere i filologfag eller praktisk-estetiske fag, mister enhver utdanningsmulighet som lærere på grunn av det generelle kravet om fire i matematikk. Dette medvirker utvilsomt til at skolen vil miste en rekke gode lærere. I en tid med prekær lærermangel, som fører til at en stor andel elever undervises av ufaglærte, utestenges altså en rekke gode læreremner. Det er intet mindre enn tragisk. Tragisk er det også at den eksamenen/prøven som ble gitt til elever som ville forsøke å forbedre karakteren sin, var altfor omfattende, vanskelig og for lite i tråd med innholdet i fagplanene. Det ble begått enkelte formelle feil, som førte til at en del av elevene fikk tilbud om å gjøre et nytt forsøk – med en ny prøve. Denne prøven viste seg å være langt mer i tråd med det som burde være intensjonen. Ut fra erfaringene med den første eksamenen burde selvsagt samtlige kandidater, mer enn to tredeler, som ikke oppnådde karakteren fire, fått anledning til et nytt forsøk. Dessuten – hvorfor blander en de to emnene? Elever som har bestått eksamen fra videregående med fire eller bedre i det ene emnet, burde selvsagt slippe å ta ny eksamen i begge emnene.
Det er å håpe at regjeringen ikke bare innser (for det tror jeg den gjør), men også tar konsekvensen av sine meget uheldige utspill, oppgir sine intensjoner og viser at den stoler på utdanningsinstitusjonene og ikke minst på studentene. Det er ingen skam å snu, men det må skje i tide.