Debatt

Ta sjansen

Det er umulig å forsikre seg mot å få en ku i hodet. Flaks vi har ordninger som ivaretar oss hvis ulykken først er ute.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For tjue år siden skulle noen russere smugle en bøling kostbare kyr fra Japan med fly. Midt over åpent hav fikk dyra panikk og det ble farlig for de om bord. Den russiske kapteinen besluttet å åpne lasteluka og slippe ut krøtterne. En av kuene traff ved et utrolig tilfelle en enslig japansk fiskeskøyte, og senket den.

Av og til er det viktigere at en historie er god enn at den er sann. Denne viste seg å være en vandrehistorie på internett som bare var for god til å bli glemt. Så god, faktisk at spøkefulle statistikere som jobber med risikoanalyse fant opp et nytt ord; «Cowsky».

Sannsynligheten for at båten du er ute i skal bli senket av ei flygende russisk ku mens du er langt til havs, er nøyaktig én cowsky. Mer allment: Én Cowsky er sannsynligheten for at noe som er bortenfor fjell og vidde usannsynlig, men likevel ikke helt umulig, faktisk skjer.

Sannsynlighetsberegninger handler om å temme framtida. Vi legger til grunn at hendelser skjer regelmessig. At de store talls lov gjelder. Å foreta kvalifiserte valg om framtida er en forutsetning for å leve i et moderne samfunn. Enten det handler om folkehelse, forsvarspolitikk, valg av feriested eller din egen pensjonssparing. Men av og til brytes regelmessigheten. En bilist dør en sjelden gang av den grunn at han brukte bilbelte, en flink student som har gjort alt riktig, blir langtidsledig. En arbeidstaker som har spart halve lønna si hele livet, taper alt den dagen hun skal pensjonere seg. Usannsynlig, men ikke umulig. Du kan gjøre alt riktig, og likevel ende opp med svarteper. Og med 7,5 milliarder mennesker på jorda skjer slike ting nødvendigvis med mange mennesker hver eneste dag.

I et avansert samfunn som vårt kan en ulykke eller en tilfeldighet sette deg fullstendig på utsiden av fellesskapet. Et barn som blir foreldreløst eller en enslig person som får en blomsterpotte i hodet og blir invalid, har ikke en sjanse på egen hånd. Sannsynligheten er minimal, men konsekvensene enorme for den det angår. Det kan skje hvem som helst, og sjansen for at det blir akkurat deg, er meningsløs å beregne. Derfor har vi ordninger som favner alle. Det gjelder også mindre fatale hendelser, som fortsatt har enorm viktighet for den enkelte. Det finnes utrolig mange ordninger som egentlig er forsikringer mot små og store flygende kyr og kalver. Sykelønn, arbeidsledighetstrygd, naturskadeerstatning, voldsskadeerstatning og innskuddsgarantien for bankinnskuddene dine.

Forsikring er så godt som umulig uten sannsynlighetsteori. Setter vi for lite penger inn i ordningen kan den ikke dekke det den skal, setter vi inn for mye blir det for dyrt og vi går glipp av andre muligheter. Ordet «risiko» stammer fra italiensk og betyr «ta sjansen». Før vi kunne beregne sannsynligheter, var mennesket henvist til skjebnetro. Da vi bedre forsto hvordan vi regner på risiko, kunne vi også stykke den opp og fordele den på flere, enten det var aksjonærer, forsikringstakere eller skattebetalere. Det gav oss muligheten til å sette i gang flere og større prosjekter, og den økonomiske veksten skjøt fart.

Men fortsatt kan intet forsikringsselskap beregne sannsynligheten for en Cowsky. Derfor har vi i Norge universelle ordninger som skal ivareta de som har maks uflaks. Flaks for oss.

Mer fra: Debatt