Debatt

Ta naturen tilbake!

Miljøpartiet de Grønne fikk gjennomslag for en historisk satsing i kommunebudsjettet 2019.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

27. november tok bystyret en historisk beslutning da MDG, Høyre og resten av Regnbuekoalisjonen vedtok én million kroner til «rewilding» på 2019-budsjettet! Hvorfor har dette vedtaket så stor betydning – og ikke minst; hva er rewilding?

WWF (Verdens naturfond) fastslo i «Living Planet Report 2018» at 60 prosent av dyrelivet på jorda er tapt siden 1970. I Vesten har 1/3 av dyrelivet forsvunnet de siste 40 årene. Det Internasjonale Naturpanelets (IPBES) 2018-rapport om det globale biomangfoldet konkluderte på samme vis med at vi er i ferd med å utrydde store deler av livet på jorda. Fellesnevneren er menneskelig inngripen.

Selv om miljøbevegelsen har oppnådd mange seire, for eksempel ved vern av fjell- kyst- og markaområder, så har man i hovedsak kun unngått tap. Status quo er bevart i mindre områder, mens naturen gradvis har forsvunnet rundt. Vi drives fra skanse til skanse – på vikende front – reaktivt mot de som proaktivt vil bygge ned. Etter årevis med seig forsvarskamp taper norske miljøkrefter fortsatt terreng i kampen for naturen. Vi må komme på offensiven – og her kommer «rewilding» inn. Kort fortalt betyr det å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige, ville tilstand, og motvirke økologisk ubalanse som oppstår når vår sivilisasjon utrydder arter. Slik kan vi hindre at naturlige økosystemer bryter sammen.

Rewilding kan skje som en naturlig (passiv) eller en unaturlig (aktiv) prosess. Et passivt tiltak er å la naturen gro igjen over f.eks jordbruksareale som ikke utnyttes – mens aktiv rewilding kan være å gjeninnføre dyrearter i områder hvor de har levd tidligere, men blitt utryddet.

Bevilgninger til slike formål er sjeldent på kommunenivå i Norge, og vårt vedtak i bystyresalen vakte oppsikt helt fra Drammen til FNs Naturtoppmøte i Egypt! De har jobbet intenst med å legge grunnlaget for en ny global naturavtale. Denne avtalen vil kreve at alle land forplikter seg til å stoppe tap av natur. Sverre Lundemo er seniorrådgiver for naturmangfold i WWF og deltok i den norske delegasjonen på toppmøtet. Han skrev entusiastisk til meg fra Sharm-El-Sheikh: «Nasjonale myndigheter er ikke nok i seg selv, vi ser at lokale myndigheter og byer blir en stadig viktigere aktørgruppe. Slik sett er det veldig positivt at Drammen nå kan ta lederskap og gå foran som et eksempel for etterfølgelse.»

På hvilken måte kan vi sette oss i førersetet og bruke millionen så den gir varig effekt og inspirerer andre til å sette i gang liknende prosjekter? Det er heldigvis mange som brenner for naturvern i Drammen, og den siste uka har vi drodlet med lokallagene til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, samt Drammen Sportsfiskere, som gjennom sitt Vannmiljøutvalg er en av Drammensnaturens største kunnskapsbanker og pådrivere. Her er noen av ideene vi har kommet fram til:

Et rimelig og effektivt tiltak er å etablere blomsterenger på kommunale områder som i dag er gress-ørken. Det vil gi leveområder for insekter og kulturlandskapsblomster. Hvis vi i tillegg informerer med skilt om hvorfor det etableres blomstereng og buskas, kan vi inspirere hageeiere til å gjøre det samme! Siden slike blomsterenger bidrar til å sette opp grønne korridorer for pollinerende insekter, vil det være nyttig for insektene og alt tilknyttet økosystem. Kommunen vil også spare penger på drift og vedlikehold da det kun vil bli behov for å slå blomsterenga 1-2 ganger årlig.

Vi kan fjerne fremmede, invasive arter langs bekker, elver, og i skoger. Videre kan det etableres kratt og trær langs elvebredden – det vil gi leveområder for insekter, og skjul og mat for fisk. For hekkende sjøfugl kan man bygge hekkekasser og plattformer, og gjøre lysbegrensende tiltak. Veikantene i kommunen knytter sammen landskapet og kan etablere spredningskorridorer for isolerte bestander av rødlistearter. Slike tiltak bidrar til at arter kan re-etablere seg, at ønsket flora og fauna ikke fordrives, og at det vi ønsker å ha her får muligheten til å spre seg.

Flotte skoger i Norge er omgjort til tettplantede monokulturer av like store og like gamle grantrær. Det gjør det mindre spennende å være ute i naturen. Rewilding handler nemlig også om å restaurere opplevelsesverdier. Et aktivt tiltak kan her være å restaurere et skogsområde. Når en skog som har potensiale til å få fram viktige naturtyper på mangellista skal hogges, kan vi gå inn og hjelpe fram en representativ skogstype som samsvarer med jordsmonn, klimagradient osv – i stedet for å plante produksjonsgran. Det er mye skog på Østlandet som i naturlig tilstand har ulike edelløvskogstyper, men som ved sprøyting, planting og rydding styres til å kun bli granskog.

Åpning av bekker og elver som ligger i rør er et annet viktig tiltak. Det er imidlertid dyrt, og denne rewilding-millionen rekker ikke til dette. Derfor vil vi parallelt pålegge kommunen å åpne bekker i forbindelse med nye byggeprosjekter. Det utarbeides nå nye helseknutepunkt – et av disse er ved travbanen på Åssiden, hvor Kjøsterudbekken rant ut tidligere. Her vil vi pålegge kommunen å åpne den siste delen av bekken ned til elva igjen. Nøstebekken som åpnes opp i 2024 i forbindelse med det nye sykehuset er et eksempel på noe som allerede er planlagt. Vi fikk vedtatt i budsjettet for 2018 at det skal lages en helhetlig plan på dette, og vi skal sikre at rådmannen følger opp dette i den nye kommunen.

Verden ser til Drammen! Vi har med dette tilskuddet en unik mulighet til å vise vei, og gå i front nasjonalt for å restaurere naturen. Vi i MDG gleder oss til å se hva administrasjonen kommer med av gode forslag til prosjekter over nyttår, og lover å kjempe knallhardt videre for å gjøre rewilding til en fast post på budsjettet i Nye Drammen!

Mer fra: Debatt