Debatt

Tøffe kår for samarbeid

Både Trump og Putin ønsker samarbeid, men Trumps hender er bundet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I slutten av denne uka møter USAs president Donald Trump Russlands president Vladimir Putin for første gang. Møtet skal skje på sidelinjen av G20-møtet i Hamburg, hvor statsledere for verdens ledende økonomier skal diskutere blant annet klimaendringer, frihandel og kamp mot terrorisme. Både Trump og Putin ser på Syria, Nord-Korea, Iran og antiterror som felt for mulig konstruktivt samarbeid. Fra russisk side er det signalisert at de ønsker å snakke om Syria. Det hersker imidlertid stor usikkerhet i både Washington og Moskva rundt hva Trump vil velge å ta opp under møtet med Putin.

Det underliggende problemet er mangel på en klar russlandspolitikk hos Trump-administrasjonen, og stor uenighet om hva den burde være. Fra russiske myndigheters side klages det over at de har blitt en brikke i et innenrikspolitisk spill. Putin mener at demokratene synes det er enklere å skylde på Russland, enn å anerkjenne at de tok feil av både Trump og velgermassen. Mens opinionsmålinger viser at oppfatningen hos russere er bedre av Trump enn av Obama, har fiendebildet av Russland i USA blitt stadig sterkere. Det har blitt nær umulig for Trump å promotere et mer vennlig bilde av russiske myndigheter.

Møtet mellom de to presidentene kommer midt i en amerikansk debatt om hvordan USA bør straffe Russland for innblanding i fjorårets presidentvalg. Mens Putin sier han ønsker konstruktiv dialog, ønsker mange amerikanske politikere konfrontasjon. Pentagon publiserte forrige onsdag en 116 siders rapport som slår fast at Russland i økende grad utgjør en militær trussel mot USA. Rapporten påpeker, og det med rette, at russiske myndigheter frykter at USA ønsker russisk regimeendring.

Både Trump og Putin avviser anklagene om samarbeid mellom Kreml og Trump-kampanjen. Trump har også vært svært motvillig til å akseptere enigheten blant USAs største etterretningsbyråer om at Russland var innblandet i valget. I USA er Trump i økende grad alene blant politikere om å mene at anklagene er overdrevet. Den siste uka har Senatet stemt med overveldende flertall (98–2) for å lovfeste og utvide sanksjonene mot Russland. Sanksjonene skal ramme russisk forsvarsindustri og energisektor.

Når Trump drar til Tyskland på sitt andre utenlandsbesøk, vil demokrater og republikanere følge med på møtet med argusøyne. Samtidig går det rykter i Washington om at Det hvite hus leter etter mulige konsesjoner som USA på sikt kan gi Russland. For øyeblikket står imidlertid Trump-administrasjonen svakt med tanke på å skulle være ettergivende overfor Russland.

Putin sammenligner beskyldningene om russisk innblanding med antisemittisme: Russerne får skylden for alt. Putin kjører dermed samme benektelsestaktikk som han blant annet har gjort i forbindelse med konflikten i Ukraina. Samtidig påpeker den russiske presidenten at demoniseringen av Russland hindrer effektivt samarbeid om felles utfordringer. Russland har siden slutten av 1990-tallet forsøkt å fremstille seg som en partner for USA i kampen mot internasjonal terrorisme. Et slikt samarbeid forutsetter mindre kritikk av menneskerettighetsbrudd, og sterkere fokus på statslederes rett til å håndtere ikke-statlige voldelige grupper etter eget skjønn. Nøkkelfrasen er respekt for statlig suverenitet, selv om Russland selv har blitt beskyldt for å ignorere nettopp det i Georgia og Ukraina.

Putin snakket for noen uker siden om behovet for konstruktivt samarbeid med USA i blant annet Midtøsten, men påpekte at den politiske maktkampen i USA gjør det vanskelig. Det har han rett i. Samtidig er det påfallende at Putin i økende grad gir amerikansk innenrikspolitikk skylden for manglende internasjonalt samarbeid, fremfor å se det som et resultat av en gjensidig skapt negativ spiral.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier at det viktigste tema for torsdagens møte er Syria. De siste månedene har vært turbulente, med flere amerikanske angrep på Assad og allierte. Etter at et syrisk fly ble skutt ned av amerikanske styrker 18. juni, reagerte Russland med å si opp varslingsavtalen med USA. Selv om agendaen for møtet ikke er lagt, er det naturlig for både Trump og Putin å ville diskutere veien framover i Syria.

Russland og USA har en felles interesse i å bekjempe IS, og landene har tidligere kommet seg gjennom vanskelige perioder med trusler om samarbeidsbrudd. Før det syriske regimets kjemiske angrep mot byen Khan Sheikhoun i Syria i april, og USAs angrep på den syriske flybasen som motsvar, hadde Trump-administrasjonen åpnet opp for at Assads avgang ikke var en prioritet. Akkurat som Putin, er Trump skeptisk til nasjonsbygging. Begge har vist til erfaringene i Libya og Afghanistan. Ifølge Putin ønsker de å bevare den syriske staten, ikke nødvendigvis Assad. For to uker siden fikk Putin et sterkere forhandlingskort ved at Frankrikes nye president Emmanuel Macron uttalte at Assads avgang ikke lenger var det viktigste.

Samtidig er det også press i Russland for at noe må gjøres for å bedre forholdet til Vesten, og da særlig overfor USA. Aleksej Kudrin, en av de viktigste økonomiske rådgiverne for Putin og tidligere finansminister, uttalte forrige uke at Russland må bedre forholdet til Vesten hvis den russiske økonomien skal kunne vokse. Tenketanken som Kudrin leder i Moskva, publiserte også nylig en rapport som konkluderte med at konflikten med USA marginaliserer Russlands rolle i internasjonale institusjoner. Et hovedpoeng i rapporten var at utgiftene til militæret går på bekostning av nødvendige økonomiske reformer. Selv om Kudrin er mer liberal enn Putin, kjenner også Putin på økonomiens press. Det blir svært spennende å se hva som kommer ut av torsdagens møte.

Mer fra: Debatt