Debatt

Tømmer og trykksverte

Det er utfordrende tider for norsk papirindustri og journalistikk. Mange spør seg nok hva de skal gjøre etter trykksverten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norske Skog har frist til i dag med å finne en løsning for å unngå konkurs i selskapet. I Halden og Skogn sitter totalt nesten 1.000 ansatte på papirfabrikkene og følger med på situasjonen. De har lenge merket at bransjen har vært på retur. Å jobbe med papir, enten man er på fabrikk eller i en redaksjon, er ikke akkurat trendy lenger. Men det kan være viktig, likevel.

Jeg kjører ofte forbi Saugbrugs, eller «Kaken» som de sier i Halden. Da tenker jeg av og til at vi sitter i samme båt. Mediebransjen og papirindustrien kjemper sammen. På hytta, 20 minutters kjøretur forbi Saugbrugs, har jeg god tid til å lese bøker. Jeg foretrekker dem fortsatt på papir. I sommer bestilte jeg boka om Morgenposten, avisen som på folkemunne bare ble kalt «Sværta», fra et antikvariat. I 1971 tørket trykksverten for siste gang for «Sværta», Oslos lokalavis.

Det var fascinerende lesing. I lange perioder var «Sværta» størst i Norge og i alle fall i Oslo. Etter «Sværta» ble det VGs tidsalder. Mange av leserne forsvant dit. Men VG forsøkte ikke å lage lokalavis for Oslo, slik «Sværta» hadde gjort. Leserne ble vant til et produkt som hadde fokus på Norge og ikke Oslos utfordringer. Morgenpostens samfunnsoppgave forble uløst. Over 40 år senere har vi glemt hvordan det var, og vent oss til en hovedstad uten en fullverdig lokalavis som overvåker makt og institusjoner, stort og smått. Dagsavisen er kanskje det nærmeste vi kommer.

Mange byer og tettsteder har aviser som har vært drevet fra skanse til skanse, kutt etter kutt, akkurat som gamle «Sværta» eller Norske Skog. Nå jaktes digitale abonnenter, men fortsatt vil avisene være avhengige av papiret og inntektene derfra i mange år ennå. Avhengigheten bør være gjensidig, og jeg håper leserne slutter opp om lokalavisene sine. Selv om Dagsavisen-familien satser stort, og lykkes, digitalt, vil vi også jobbe videre med å utvikle våre papiraviser. Det er muligens ikke så trendy, men i mine øyne blir det aldri avleggs å kjempe for arbeidsplasser eller lokal folkeopplysning.

Spørsmålet vi må stille oss, er hva slags lokalmiljøer vi får om VG og sosiale medier tar over all oppmerksomhet? Vil det være noen der til å rapportere neste gang 1.000 arbeidsplasser forsvinner utenlands, eller stille politikerne spørsmål om hvordan det kan være riktig at norsk tømmer skal kjøres utenlands mens arbeiderne blir sittende hjemme? God fredag!

Mer fra: Debatt