Mandag 30. mai la regjeringen og mellompartiene frem sin avtale om revidert budsjett. Jeg argumenterte i en kronikk i Dagsavisen samme dag for at Stortinget burde vedta målrettede statlige tiltak for bekjempelse av økende arbeidsledighet til de kommuner og bydeler i Norge som har høyest arbeidsledighet, og at alle kommuner som gis ansvar for andrelinjebarnevernet gis den samme økonomiske støtte for å ivareta dette ansvaret. Jeg begrunnet dette med at det ikke var i tråd med grunnleggende norsk rettferdighetssans å forskjellsbehandle sårbare, utsatte grupper i landet avhengig av hvor de bor. Jeg viste til at bydelene Søndre Nordstrand, Alna og Gamle Oslo har like høy arbeidsledighet som Stavanger og det bor flere innbyggere i disse bydelene enn i Stavanger. I tillegg viser regjeringens forsøksordning med å overføre andrelinjebarnevernet til tre forsøkskommuner at finansieringen av Oslos andrelinjebarnevern skulle ha økt med 28 prosent for å være på nivå med finansieringen av forsøkskommunene.
I Dagsavisen neste dag, kommenterer KrFs stortingsrepresentant fra Oslo, Hans Olav Syversen mine forslag på følgende måte: «Ledighet gjelder like mye for alle, men jeg synes kanskje det er litt feil å begynne å dele opp byen eller en kommune. Da kan man jo nesten ta det ned til gatenivå. Vi må jo se en enhet under ett, og heldigvis har Oslo et fleksibelt arbeidsmarked.» Selv hvis vi ser Oslo under ett, slik han ber meg om å gjøre, så har vi totalt arbeidsledighet som hadde kvalifisert oss for hjelp hvis vi hadde ligget geografisk til på Vestlandet, og ikke på Østlandet. Det gjelder også andre kommuner, som Moss, som nå opplever ekstraordinære problemer grunnet flyseteavgiften. Det som kanskje er rarest er at Syversen ikke ser ut til å ha fått med seg at Oslo med sine 670.000 innbyggere, eller 1/8 av Norges befolkning, faktisk har ganske ulike problemstillinger avhengig av hvor du er i byen. Dersom dette er ukjent for Syversen bør han kanskje begynne å bevege seg mer rundt i byen han er valgt til å representere.
Syversen mener visst også «at Oslo kommer godt ut av det nye inntektssystemet for kommunene». Dette er nyheter for meg som finansbyråd. Foreløpige beregninger viser at Oslo kommer til å tjene om lag 50 mill. kroner på endringene i inntektssystemet for kommunene. For en kommune med et budsjett på nærmere 50 mrd. og 670.000 innbyggere er ikke dette en inntektsvekst som monner særlig. Fordelt per innbygger blir dette mindre enn 100 kr, så jeg tror også Syversen ser at Oslo ikke kommer veldig bra ut sammenlignet med andre kommuner. Mange av de politiske endringene i inntektssystemet de siste 20 årene har vært i disfavør av Oslo, spesielt gjelder dette endringer i skattefinansieringen av kommunene. Vi opplever ofte at Oslo blir en salderingspost for rikspolitikere, når de lager avtaler på Stortinget. Senest i enigheten om nytt inntektssystem for kommunene så ser vi at KrFs sentrumskollega Venstre krever at nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser som hovedregel skal plasseres utenfor Oslo.
Jeg mener rikspolitikere ukritisk nører oppunder en billig populistisk «Oslo-skepsis». I denne «Oslo-skepsisen» er man ikke villig til å ta inn over seg at Oslo er en stor bidragsyter til norsk økonomi. Rikspolitikerne ser heller ikke ut til å forstå at «Oslo-skepsisen» i økende grad begynner å gå på bekostning av svake grupper i Oslo, som barnevernsbarn, fattige barn og arbeidsledige. Rikspolitikerne ser i alle fall ikke ut til å ane hvor mange mennesker dette faktisk gjelder. Alle Oslos 15 bydeler har flere innbyggere enn flertallet av norske kommuner. Bydel Gamle Oslo har alene en befolkning på 51.000 innbyggere (tilsvarende Bodø by). Her er andelen fattige barn 33,5 %.
Dersom Syversen virkelig mener det han sier, mener jeg det er gode grunner til at Oslos innbyggere begynner å se seg om etter en ny tillitsmann på Stortinget.