Avslutningsdagen i Pyeongchang ble regissert for Marit Bjørgen. Selvfølgelig fikk hun start nummer 8. Hun fikk sitt åttende OL-gull under avslutningsseremonien. Hun var norsk flaggbærer. Hele dagen var rigget for verdens beste kvinnelige langrennsløper.
Hun går ut av OL-karrieren med grenseløs hyllest fra alle sine konkurrenter. Hver stavelse er fortjent. Og hun tok hovedrollen med den største selvfølgelighet. Gulløpet gjorde også Norge til beste OL-nasjon med like mange gull som Tyskland (14), men med flere medaljer totalt: 39. Ny verdensrekord for en nasjon i et OL.
Tremila ble en eneste lang æresrunde. Det var ingen over, ingen ved siden. Den siste kilometeren kunne hun hatt sønnen Marius i pulk. Hun delte selvfølgelig suksessen med alle sine medhjelpere. Som hun alltid gjør. Hun hadde perfekte ski på en gnistrende dag. Hun hadde sikkert følelsen at dette kunne godt fortsette i fire år til. Dette var hennes første individuelle gull i disse lekene. For en uke siden avgjorde hun gullkampen på stafetten. Hun stanser på 15 OL-medaljer, åtte gull, fire sølv, tre bronse.
Og dette åttende gullet gjorde at hun passerte Ole Einar Bjørndalen på medaljetoppen over vinterolympiske utøvere. Men de har ikke kommet av seg selv. Det var først i hennes tredje OL hun lyktes. I 2002 (Salt Lake City) var hun ung og lovende, i 2006 (Torino) slet hun med sykdom og hadde noen sesonger som gikk blytungt.
Det var i Vancouver 2010 det løsnet. Siden har hun vært en kaptein på et lag som har opplevd motgang og triumfer. Ved siden av å utvikle seg selv har hun hjulpet fram sine lagvenninner. Da løpet var over i går, kom tårene. Det var hennes største dag i karrieren.
Hun snakket med Therese Johaug dagen før. Bjørgen opplevde utestengelsen av venninnen som dypt urettferdig. Det var anken fra FIS (det internasjonale skiforbundet) som forlenget straffen og ødela OL. Den saken er uansett avsluttet og lagt død. Selv ikke landslagssjef Vidar Løfshus kan puste liv i den, selv om han tok ut all sin frustrasjon overfor FIS på Bjørgens største dag. En pussig timing. Men Marit Bjørgen vil fryktelig gjerne ha Johaug tilbake i sporet og kanskje vinne stafetten med henne i VM i Seefeld neste år. Vennskapet er sterkt. De hadde et testløp sammen før OL. De vil gjerne vinne noe sammen igjen før Bjørgen legger opp. Samtidig som de liker å utfordre hverandre, både i trening og i renn. Nå kan Johaug trene med landslaget igjen så snart hun vil. Men hun er fortsatt utestengt fra konkurranser til midten av april.
For Marit Bjørgens store sportslige prosjekt er i mål. Hun var litt for utålmodig etter at hun ble mor til Marius. Hun trente på seg en hofteskade som utsatte comebacket. Siden har hun bygget seg opp til det som skulle bli hennes store finale i Sør-Korea. Hun lyktes. Nå er det hjem til Thorleif Haugs vei i Oslo. Oppkalt etter Norges første OL-vinner i langrenn. Hvor skulle hun ellers bo?