«Elendig vedlikehold, dårlig skilting, men få biler og brede gater,» oppsummerer Dagsavisen selv.
I tillegg kan vi for egen del legge til: Få sykler å se og laber interesse i befolkningen.
Det eneste positive for syklismen som egentlig fremkommer i artikkelen er den hyperpositive politiske viljen til å fremme syklismen i Norges hovedstad.
Også samarbeidet og dialogen med Syklistenes Landsforening blir trukket frem. Det er Klaus Bondam fra det danske Cyklistforbundet som ser dette som en styrke for sykkelsatsingen i vår kjære hovedstad.
Akkurat det er et samrøre som Syklistaksjon 2019 mener det bør settes et nærmere søkelys på.
Hvorfor skal en organisasjon med skarve 10.000 medlemmer i hele Norge og ekstreme synspunkter på sykling påvirke livene til alle som bor i Stor-Oslo, i tillegg til alle andre som besøker sin hovedstad i jobbsammenheng eller privat?
Her bør vi alminnelige syklister i Syklistaksjon 2019 også bli hørt og tas med i arbeidet.
Vi representerer tross alt majoriteten av dem som har sykkel, og vi er opptatt av at det skal tas hensyn til andre trafikantgrupper når det tilrettelegges for sykling, det være seg fotgjengere, rullestolbrukere, bilister og andre som ferdes i byen.
Pål H. Christiansen
Talsmann for Syklistaksjon 2019 og tidligere medlem av Syklistens Landsforening.