Mens det tidligere ble bygget noen få kilometer sykkelvei i året, har Oslo fått hele 20 kilometer mer sykkelvei på bare to år. I år trapper vi opp enda mer, og planlegger å rulle ut 15 nye kilometer med sykkelvei. Målet er et sykkelveinett på 530 kilometer, fra dagens 200.
Nylig svarte 800 personer på en undersøkelse gjennomført av Opinion for Bymiljøetaten. Der får sykkelsatsingen støtte fra flere enn de som sykler, og jeg tror det er fordi satsingen gagner så mange flere.
I mange tiår har det vært snakket med store ord om sykkelveier som skal komme. Faktisk har Oslos innbyggere ventet på et sammenhengende sykkelveinett siden de første planene om et sykkelveinett ble vedtatt på 70-tallet. Men til tross for at man har hatt både planer og penger, så har det altså ikke kommet noe særlig med sykkelvei. Hvorfor?
Sykkeltilrettelegging krever plass, og sykkelveier har blitt nedprioritert i fordelingen av plassen. Byen vår har vært utviklet på bilens premisser, og syklistene er blant gruppene som har blitt hardest nedprioritert.
Det er her byrådet nå skiller seg ut: Vi er villige til å prioritere ned bilen for å få mer plass til å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle. De siste to årene har vi snevret inn bilveier og fjernet parkeringsplasser for å få plass til sykkelveier.
Og det fungerer. Sykkeltrafikken i Oslo har økt, sommer som vinter. Den har økt i hele byen, og aller mest der vi har gjort tiltak.
Et eksempel er den sammenhengende ruta fra Torshov til sentrum. Det er et reelt og godt alternativ til kollektivtransport og bil, og er daglig godt brukt av syklister på vei til og fra jobb. Dette er bare en av mange nye rutene i sykkelveinettet som nå rulles ut, bit for bit.
Men sykkelsatsning handler ikke bare om å bygge nye sykkelveier. Vi har også etablert mange nye sykkelstativ med plass til hundrevis av sykler. I desember i fjor åpnet jeg også byens første sykkelhotell på Oslo S. I år skal vi bygge to nye sykkelhotell på Ryen og i Grorud.
Vi skal også ta vare på de sykkelveiene vi har, og sørge for at de kan brukes hele året. Om vinteren måker og strør vi både fortau og sykkelfelt. Denne vinteren har gitt oss store utfordringer med rekordstore mengder snø. Derfor bevilget vi mer penger enn noensinne til vinterdrift der syklister og gående ferdes, noe vi skal fortsette å gjøre i årene som kommer.
Det betyr ikke at sykkelsatsingen skjer på bekostning av gående, eller de som av ulike grunner ikke kan velge bort bilen. Å etablere egne sykkelfelt gjør det mer behagelig å være fotgjenger: Når syklistene får egne arealer å ferdes på, blir det mer plass på fortauene. At flere velger sykkelen betyr også plass i veien til de som faktisk er avhengig av bil i hverdagen, som for eksempel de med nedsatt funksjonsevne, eller de som må bruke bilen i jobb.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Oslo opplever en betydelig befolkningsvekst, og vi må gjøre plass til menneskene som bor i den – det inkluderer å gjøre bilkøene kortere for de som trenger bil. Riktig prioritering av plassen blir stadig viktigere i en by som blir tettere. I Oslo satser vi også på kollektivtransport, fotgjengere og syklister slik at alle som bor og jobber her skal kunne puste ren luft. I Oslo bor ca. 200.000 av innbyggerne i områder med farlig høy luftforurensing.
Oslos sykkelsatsing blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Vårt høye ambisjonsnivå og modige satsing gjorde at Oslo i fjor havnet på lista over verdens mest sykkelvennlige byer. Det er historisk.
Det koster å endre vaner, men vi gjør vårt for at det skal være enkelt og trygt å gå over til sykkel for alle de som kan det. Til glede for syklister, de som må kjøre bil og gående, og egentlig alle andre som bor og lever i byen.