Debatt

Sykehus, ikke butikk

OUS-STRIDEN: Tiden er inne for å avvikle helseforetakene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Om man tok alle økonomer i verden og la dem i rekke og rad rundt ekvator, så ville det antakelig ha vært det beste.»
Arve Tellefsen

I stortingshøringen om Oslo Universitetssykehus (OUS) 5.mars sa fagdirektør i Helse Sør-Øst (HSØ), Jan Frich: «Vi har rigget de nye sykehusene i tråd med hvordan vi tror at helsetjenesten vil se ut om noen år.»

I 1964 hadde Norge cirka 23.000 sykehussenger til 3,5 millioner innbyggere. Sykehusoppholdene var ofte ganske lange. Tanken om at et sykehus også skulle styrke pasientens allmenntilstand, sto sterkt. I dag har vi cirka 10.000 sykehussenger til 5,5 millioner innbyggere, med høyere gjennomsnittsalder enn i 1964. Diagnosen stilles ofte før innleggelsen, sykehusoppholdene er korte, kirurgi foregår med mindre inngripende teknikker, og sykehuslogistikken er effektivisert. Sykehusene har fått preg av industribedrifter. Kur- og omsorgsaspektet er tonet kraftig ned.

HSØ ønsker å fortsette denne utviklingen, i tråd med sin tolkning av nasjonal sykehusplan. Derfor ble AHUS og sykehuset Østfold på Kalnes bygget med få senger. Resultatet har vi sett: Sprengt kapasitet fra første dag, og stadige akuttiltak for å håndtere kriser. Nå planlegges OUS på Gaustad med mye færre senger enn Rikshospitalet og Ullevål har i dag. Dersom HSØs strategi skal følges og pasientene fortsatt skal få adekvat behandling, må rekonvalesens og oppfølging skje i kommunale institusjoner eller i hjemmet. I et urbanisert samfunn hvor svært mange bor alene og pasientene ofte er gamle («enslig, ensom og elendig»), virker det optimistisk å anta at enda flere enn i dag kan reise direkte hjem etter inngrep og klare seg for eksempel med instruks på en dataskjerm. Kommunale institusjoner til å tre inn, er det få av i dag, og nye er ikke planlagt.

Frich bekreftet at det forutsettes betydelige bevilgninger til kommunene for å dekke opp for den reduserte kapasiteten på OUS. Disse kommer i tillegg til regningen for OUS’ nybygg. Derfor kan Gjedrem gjerne fastholde at Gaustadalternativet gir økonomisk bærekraft for HSØ, men ingen kan si om storsamfunnet har økonomi til å dekke totalregningen. Det er storsamfunnets bærekraft som teller, ikke bare HSØs eller OUS’ vurdert etter snevre bedriftsøkonomiske kriterier.

Å bygge OUS på Gaustad vil koste oppimot 35 milliarder, målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer 10–15 milliarder til gjenoppbygging av Aker. Å rehabilitere Ullevål er 10–15 milliarder billigere enn Gaustad, samtidig som man beholder tomteplass til senere utvidelser. Man kan da også i større grad kompensere kommunal underdekning gjennom utvidelse eller midlertidig buk av eksisterende bygninger. Velger man Gaustad, bortfaller enhver slik mulighet.

Gaustadprosjektet har møtt massiv kritikk fra arkitekter, bygningskyndige og jurister. Den har hittil prellet av på HSØ som vann på gåsa. I høringen hevdet leder for Brukerutvalget ved OUS, Tove Nakken, at utvalget foretrakk et kompakt sykehus med heiser fordi «det er bedre med heiser enn med sparkesykkel». Senere er det blitt klart at saken ikke har vært behandlet i utvalget. Brukerutvalgets leder er oppnevnt av OUS’ administrerende direktør, som opptrådte sammen med henne i høringen.

Med Gaustadprosjektet vil man samle spesialiteter og unngå dobbelte vaktlag. Det pussige er at det man vil samle, er de prestisjefylte spesialitetene hjertekirurgi og nevrokirurgi, mens man aksepterer å splitte de mindre prestisjefylte spesialitetene fødselshjelp og barnesykdommer mellom Gaustad og Aker. At særlig hjertekirurgi lenge har hatt overvekt av mannlige pasienter, mens fødselshjelp og barnesykdommer er utpreget kvinnerelatert, er interessant i likestillingens tid. Dessuten vil man splitte traumebehandling, som ikke er egen spesialitet, men som representerer et komplekst samarbeid mellom mange spesialiteter og er avhengig av at alle ledd er i beredskap og kontakt døgnet rundt.

I høringen fremkom det enstemmig kritikk av Gaustadprosjektet fra samtlige helsefaglige representanter. Gjedrem forsøkte å avfeie dette ved å hevde at fagforeningene fremmet særinteresser. Han ble kraftig irettesatt av saksordfører Carl-Erik Grimstad. Gjedrem prøvde å redde seg ved å si at han har stor respekt for fagforeninger, men tilliten til hans evne til å lede helsevirksomhet har fått en alvorlig knekk. I helseinstitusjoner sitter fagkompetansen nederst i organisasjonen, ikke på toppen. Der hersker nå sneversynte økonomer.

Den grunnleggende feilen er at man har gjort sykehusene til butikk og latt dem bli styrt av økonomer uten respekt for helsefaglig kompetanse. Tiden er inne for å avvikle helseforetakene og gjøre sykehusene til samfunnsinstitusjoner der fag, økonomi og politikk kan rå grunnen i fellesskap til pasientenes beste.

Sykehus drives ikke for å oppnå bedriftsøkonomiske resultater, men for å hjelpe mennesker til å oppnå best mulig helse og for å bidra til et best mulig samfunn for alle.

Mer fra: Debatt