Debatt

Sykehus er for og med mennesker

Argumentene for å legge ned Ullevål sykehus og flytte aktivitetene til Gaustad er for det meste av teknisk art. Man vil finslipe spesialitetene, hente ut synergieffekter, og øke effektiviteten. På lang sikt ser man også for seg å kunne spare penger, men dette er langt fra sikkert.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Argumentene dreier seg i liten grad om menneskers behov. Men sykehus drives for å hjelpe medmennesker. Pasientene skal oppleve seg ivaretatt, ikke bare som tekniske utfordringer, men som mennesker. Sykehus skal ikke bare være industribedrifter som gjennomfører tekniske pakkeforløp, men også det som på engelsk kalles «infirmaries» – institusjoner som styrker pasientens samlete helse og motstandskraft.

Ullevål sykehus er en del av Oslos identitet og har vært det siden 1887. Ullevål ligger på en stor tomt med mye grønt, som gir følelse av lys, luft og overskudd. Ullevål er som en liten by, med en vanlig kafé, et apotek og en dagligvarehandel tilgjengelig for både besøkende, pasienter og ansatte. Mange av bygningene er gamle og slitt, men arkitekturen inngir varme, stabilitet og trygghet. Man kjenner seg velkommen når man kommer inn på sykehusområdet. Ullevål er mer enn en teknisk-industriell institusjon: sykehuset har bevart sitt preg av «infirmary». Sykehuset har til og med adekvat plass til parkering for besøkende. Ullevål ligger ved Ring 2, en av byens viktigste ferdselsårer, og er lett tilgjengelig med både buss og trikk. Pasienttilfredsheten er høy.

Sykehus er livslange arbeidsplasser for mange tusen mennesker. De fleste har valgt et helseyrke fordi de ønsker å yte noe for sine medmennesker. Skal de ansatte trives, må de ha følelsen av at institusjonen er mer enn et sted for industriell teknikk. Selv om det kan «gå en kule varmt» fra tid til annen, er Ullevål en god og sterkt identitetsgivende arbeidsplass med gjennomgående god trivsel blant de ansatte.

Planene for det nye sykehuset på Gaustad viser blokker på opptil 19 etasjer. De fremstår som pregløse tårn med liten plass til enkeltmennesket, enten dette er pasient eller ansatt. Det samlete antall kvadratmeter vil være langt mindre enn ved Ullevål i dag. Tomta er trang, og det er ingen grøntområder av betydning på sykehusets område. Det finnes ikke ekspansjonsmuligheter når fremtidige behov skal dekkes, i motsetning til på Ullevål. Parkeringsplass vil være mangelvare. Har noen tenkt på om pasienter og ansatte vil trives i den nye institusjonen?

Å selge Ullevål-tomta er å selge arvesølvet. Å trenge Oslo Universitetssykehus sammen på den trange Gaustad-tomta, med langt færre kvadratmeter enn i dag, vil gå ut over miljøet for både pasienter og ansatte. Det vil bli lavere total kvalitet i virksomheten, og mange direktører kan komme til å måtte gå. Erfaringene fra skandalesykehuset på Kalnes i Østfold er varsel godt nok i seg selv. Derfor: La både Ullevål og Rikshospitalet leve! Husk: Det er ingen skam å snu!

Mer fra: Debatt