Debatt

Sykefraværets blinde flekk

Vi har ikke klart å løse floken for arbeidstagere som yter omsorg for syke og eldre.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Jeg har god fastlege som gir meg sykemelding når det blir for mye for meg, 2 uker, 2–3 ganger i året.»

Provoserer dette sitatet? Det er vel representativt for en av de mange som vi antar misbruker sykelønnsordningen vår? Det er vel sånne som bør være årsak til å få karensdager eller innfører 80 % sykelønnsdekning?

Vi kan røpe at sitatet er fra Pårørendeundersøkelsen 2017 med svar fra 6025 pårørende.

Pårørende i Norge er rundt 800.000 personer som stiller opp for syke og eldre familiemedlemmer og venner og som hjelper dem med små og store oppgaver de ikke får gjort selv og som ikke gjøres av helsevesenet eller andre. Alt fra å kjøre til kontrolltime på sykehuset til å komme hjem til en partner med demens eller bistå en psykisk utviklingshemmet datter.

6 av 10 i pårørendeundersøkelsen var mellom 40 og 69 år, altså typisk i arbeidsfør alder og godt i gang med karrierer. Det finnes et navn for denne gruppa – «Sandwichgenerasjonen».

I vår undersøkelse svarte over halvparten at de arbeidet heltid og 19 prosent deltid. 4 av 10 var samtidig pårørende til en sønn/datter, 6 av 10 pårørende til eldre og 15 % til en partner.

De balanserer jobben og den uformelle omsorgen og forsøker også å få tid til eget liv og familie. Sandwichgenerasjonen er i den nye tidsklemma og den kommer til å vokse i takt med vår aldrende befolkning. OG – de er oftest kvinner.

«Jeg må benytte meg av min egen fritid for å bistå mor, ikke alltid helt enkelt når jeg jobber heltid i en jobb som krever mye fysisk og psykisk av meg.»

Dette sitatet er den typiske starten mange vil møte. Aldrende befolkning og hjemmebasert omsorg fører til at mange vil og forventes å stille opp. Konsekvensene ser vi i vår undersøkelse, hvor nær halvparten har brukt avspasering og 4 av 10 feriedager for å hjelpe til. Henholdsvis 22 % og 15 % bruker velferdspermisjoner med og uten lønn.

Så begynner det å koste for sykelønnsordningen. 28 % har benyttet egenmeldinger i sin pårørendesituasjon, 16 % har hatt sykefravær under 16 dager og 16 % over 16 dager.

Mange er ikke syke selv, de trenger en «timeout» for kombinasjonen av for lite hjelp fra det offentlige, en stadig økende omsorgsbyrde for den de er pårørende for og manglende støtte og oppfølging fra det offentlige. Ikke alle møter forståelse for dette i arbeid eller har mulighet til fleksitid eller hjemmekontor.

De sykemeldes, ofte med den diffuse P-diagnosen (sekkeposten for psykiske lidelser som depresjon, tungsinn, angst, utbrenthet med mer) Fører dette også til at vi har for mange i statistikkene som er deprimerte i verdens lykkeligste land?

Vi mister arbeidstagere og vet ikke hvorfor de er «syke».

Å stå i pårørendesituasjon over tid og ikke få nok hjelp, koster. 1 av 5 sier de har gått ned i stilling. 14 % har byttet til mindre krevende jobb. 8 % har helt sluttet å arbeide. Skremmende tall som bør få oss til å våkne.

Med bakgrunn i egen ledererfaring ville vi vært svært bekymret om vi hadde en gruppe medarbeidere som har 16 prosent sykemeldinger, når landsgjennomsnittet er på 6,2.

Den blinde flekken

Vår påstand er derfor at denne gruppen pårørende og deres del av sykefraværet utgjør en «blind flekk». I en blind flekk forlater synsnerven øyet og man kan ikke her oppfatte hva som skjer. Det må vi ta grep om og gjøre noe med, for her tror vi på bedre løsninger. Her havner noen arbeidstagere i sykefraværsstatistikken for andres sykdom og alderdom.

Arbeidsstokken vil også eldes. I fremtiden får vi flere «sandwich» arbeidstagere i 40–70 års alderen som blir opptatt av rullatorer og dagsenterplasser enn vi har småbarnsforeldre som trenger vogn og barnehageplass. I Europa regner man at 1 av hver 8. arbeidstager vil komme i en eller annen form for pårørendesituasjon, de fleste grunnet aldrende befolkning. Ingen grunn til å ikke tro at dette tallet ikke gjelder for Norge

Derfor må vi nå se på hva som skjer med disse arbeidstagerne i denne «blinde flekken». For det kan nemlig ende slik for mange:

«Prøver å holde meg i full jobb. En del sykemeldinger i året. Arbeidsgiver er ikke blid til tross for at de får refusjon fra Nav fra dag en. Blir veldig stresset av dette, men vil unngå uførhet lengst mulig.»

Vi er en nasjon hvor man trenger 2 inntekter for å holde familien i gang, men her «blør» vi arbeidstagere ut i sykemeldinger, ut av arbeid, over på AAP eller som uføre.

Vi har ikke klart å løse denne floken for arbeidstagere som yter omsorg for syke og eldre. Disse arbeidstagerne er virkelige ressurser med sitt frivillige og samfunnsviktige bidrag. Vi som nasjon klarer oss ikke uten, for de bidrar med 110.000 årsverk verdt minst 40 milliarder kroner i uformell hjelp. Det klarer vi aldri å levere nok helsepersonell eller offentlige ressurser til.

Denne «blinde flekken» og mer kunnskap om dette sykefraværet må derfor inn i diskusjonen om sykefravær, sykelønn og IA-avtale som har begynt å rulle. Vi er helt sikre på at her finnes løsninger om departement, Nav, arbeidslivets parter og oss som organisasjoner ser på hvordan få andre alternativer enn sykefravær for disse arbeidstagerne!

Pårørendealliansen jobber for bærekraftige løsninger for pårørende. Ett av våre bidrag er å kreve belysning av og løsninger for den «blinde flekken» i sykefravær for pårørende, så dette tas med i nasjonal strategi for pårørende som regjeringen har lovet å legge frem!

Mer fra: Debatt